Det er dyrt å være fattig, og enda dyrere hvis du også er ressurssvak og legger forfalte regninger i skuffen.

De enorme omkostningene fra pengeinnkreving skaper gjeldsslaver på løpende bånd, og ingen regjeringer har gjort noe med dette systemet de siste ti årene.

Til syvende og sist er det altså staten - og skattebetalerne - som får mye av regningen for et system som skaper gjeldsslaver. I parantes bemerket er det også staten som tjener på en del av gebyrene som blir ilagt.

Et ferskt eksempel viser at en bagatellmessig regning på 140 kroner har vokst til et pengekrav på 7.316,68 kroner fra inkassoselskapet Conecto AS - og rentene tikker ubønnhørlig med 8,5 prosent frem til betalingen skjer.

Conecto har skrevet en blogg med gode råd for å unngå å komme i slike situasjoner.

- Årsaken til at kravet øker så mye er trolig at kravet har vært innom både forliksrådet og en utleggsforretning og da blir det voldsomt med gebyrer og omkostninger, er vurderingen til gjeldsrådgiveren.

Han forteller om en hverdag hvor han hjelper folk som er langt nede, som ikke åpner post og fortrenger virkeligheten. Dermed unnlater de å gjøre det rasjonelle - nemlig å kontakte inkassoselskapet og prøve å finne en løsning med betaling eller utsettelse.

Og da stiger kravene, og forsinkelsesrenten som er på meget høye 8,5 prosent - fastsatt av regjeringen.

Her kan du se hvordan renten slår ut: Kalkulator for forsinkelsesrenten

- Det burde etter mitt skjønn vært et tak på hvor mye slike småregninger kan vokse, er rådet fra gjeldsrådgiveren Nettavisen har snakket med.

Rådgiveren forteller at det verste eksempelet han har sett er et parkeringsgebyr på 700 kroner til Europark som etterhvert steg til 19.000 kroner!

- Vedkommende som skyldte dette eide bolig, og inkassoselskapet kjørte på med alt de hadde og begjærte boligen tvangssolgt for å få inn kravet. Da løper det virkelig på med mye gebyrer og omkostninger, sier rådgiveren.

Alle er enige om at folk må gjøre opp for seg. Men det er vanvittig at et krav på 140 kroner kan bli en gjeld på over 7.300 kroner - eller mer enn 50 ganger det opprinnelige beløpet.

Her kan du lese gode råd om dine plikter og rettigheter fra Forbrukerrådet: Inkasso

(Trykk på bildet, så får du se regningen i full størrelse).

Dette er ingen anklage mot inkassoselskapet Conecto. Det er ingenting som tyder på at selskapet har gjort noe ulovlig, uvanlig eller kritikkverdig i denne saken.

Poenget er at slik er systemet. Det er dyrt å være fattig, og det er uhyre lønnsomt å leve av å kreve inn penger.

Conecto eies av Sparebank1 Gruppen, og har definitivt til salt i grøten. De siste regnskapene viser overskudd på rundt 20 millioner kroner i året.

Statistisk sentralbyrås tall viser at bransjen i 2016 hadde nær 2.500 årsverk - og er i stadig vekst. De ti siste årene er omsetningen doblet fra 2,5 til anslagsvis 5,0 milliarder kroner i fjor. Og bransjen har et samlet overskudd som klatrer opp mot en milliard kroner i året.

Inkassoselskapene er jevnt over svært lønnsomme. Markedslederen Lindorff har årlige overskudd som nærmer seg 200 millioner kroner.

Kontrasten er stor til samlingen av «rotekopper», dårlige betalere og folk med elendig økonomi som finnes blant klientene. Ikke alle av dem fortjener sympati. Inkassobransjen driver inn en mengde pengekrav mot folk som kjøper varer og som ikke gjør opp for seg.

Rettssystemet er lagt opp slik at det ikke skal lønne seg å være dårlig betaler. Det er fair, men det får være måte på.

Smartepenger.no har laget en god oversikt over hvordan små pengekrav kan vokse gjennom runder med krav, inkasso og etterhvert rettslig inndriving. I deres eksempel vokser 1.000 kroner til 5.390 kroner i gjeld på et halvår hvis den går innom Forliksrådet.

Les mer på Smarte penger: Inkasso

Alle er enige i at folk skal gjøre opp gjelden sin, men samfunnet er ikke tjent med et system som skaper gjeldslaver av bagatellmessige regninger. Mange kommuner har gjeldsrådgivere som hjelper folk i økonomiske problemer, og en del får gjeldsordning. En slik ordning innebærer at skyldnerne beholder et minimum til livsopphold, men er pliktig til å betale ned så mye av gjelden som mulig innen fem år. Så blir restgjelden strøket.

Til syvende og sist er det altså staten - og skattebetalerne - som får mye av regningen for et system som skaper gjeldsslaver. I parantes bemerket er det også staten som tjener på en del av gebyrene som blir ilagt.

Hva må gjøres?

Det enkleste er å følge rådet til gjeldsrådgiveren og sette et tak på hvor mye et pengekrav kan øke - eksempelvis to eller tre ganger hovedstolen. I eksempelet måtte da den dårlige betaleren ut med 420 kroner for å gjøre opp den opprinnelige gjelden på 140 kroner.

Det burde holde!

Hva mener du? Er det greit at kravene øker og øker uten noen grense, eller burde det være et tak på slike omkostninger?