RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

To av tre innvandrere på trygd

 

Arbeidsminister Hanne Bjustrøm er nettopp tilbake etter sykemelding. Foto: Statministerens kontor.

Det har slått ned som en bombe at to av tre innvandrere går på trygd. Men vi har visst dette i mange år uten å gjøre noe.

De kom som arbeidsinnvandrere, men 15 år senere var to av tre av dem på uføretrygd. Dette er fakta for pakistanerne som kom på 70-tallet, og det gjelder fortsatt.

Spørsmålet er hvorfor, og hva vi kan gjøre med det.

To gode teorier er lansert:

  • Arbeidsinnvandrerne har tatt dårlig betalte jobber ingen andre vil ha.
  • De får trygderettigheter som gjør det lønnsomt å gå på trygd.

Jeg tror begge teoriene har noe for seg, og i så fall er det tre løsninger:

  • Norge trenger arbeidsinnvandrere med kvalifikasjoner til å ta gode jobber.
  • Vi må gjøre arbeidsvilkårene bedre på jobbene ingen vil ha.
  • Og - like viktig - det bør aldri lønne seg å gå på trygd fremfor å jobbe.

 
På NHOs årskonferanse viste en dansk forsker hvordan Danmark har snudd denne spiralen. Hovedtiltaket har vært å åpne for arbeidsinnvandring, og ta imot personer som har utdannelse og kvalifikasjoner man trenger.

Kort sagt; mindre familiegjenforening - mer arbeidsinnvandring.

I Danmark har innvandrernes arbeidsdeltakelse skutt i været etter at man la om politikken.

I Norge har det vært velkjent lenge at arbeidsinnvandrerne dropper ut av yrkeslivet etter 10-15 år og går på trygd.

For tre år siden skrev Frischsenteret følgende i en rapport (oversatt fra engelsk):

 

Fra starten arbeidet pakistanerne mer enn nordmenn, men etter 10-15 år stupte flesteparten ut i trygd. Kilde: Frischsenteret, 2008.

- Arbeidslivssyklusen til arbeidsinnvandrerne som kom til Norge tidlig på 70-tallet avviker vesentlig fra nordmenn med lik profil, skrev forskerne da.

- I de første årene, var det bortimot full sysselsetting blant innvandrerne og man oversteg tilsvarende nordmenn.

- Men, rundt ti år etter ankomst, startet imigrantene et raskt og bratt fall, og ved år 2000 var sysselsettingsraten 50 prosent, mot 87 prosent hos en tilsvarende gruppe i lokalbefolkningen, het det i rapporten i 2008.

Frischsenterets konklusjon dengang var at en årsak var at innvandrerne arbeidet i bransjer og hadde jobber som forsvant, men samtidig fant man også betydelige «disincentiver» i trygdesystemet.

I klar tale: Det lønte seg å ta imot trygd fremfor å jobbe.

Siden har intet skjedd. Fortsatt er det for mange mer lønnsomt å motta trygd og andre ytelser, enn å gå på jobb. I økonomiske termer får du smake pisken hvis du jobber, og får gulroten om du holder deg hjemme.

Det er ingen dristig spådom at vi vil se det samme hos polakkene og de andre østeuropeerne som har kommet til Norge de senere årene.

Hovedproblemet er at man blir del i en velferdsstat og trygdeytelser man ikke har vært med på å bygge opp, og at de norske ordningen er vesentlig bedre enn i landene man kommer fra.

Nå har Frischsenteret laget en oppdatert rapport.

Du finner rapporten her: «Yrkesdeltaking på lang sikt blant ulike innvandrergrupper i Norge».

Det er relativt store forskjeller mellom opprinnelsesland, men stort sett mottar man trygdeytelser som er gode lønninger i landene man kommer fra.

Nå er det de færreste som flytter tilbake, men Frischsenterets Røed sier til Dagens Næringsliv at det er «fullt mulig å ta med seg uføretrygd ut av landet, og selv om det ikke er så mange som flytter permament, er det trolig en god del som bor deler av året utenfor Norge.»