RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Tving sammen kommuner

 

NHO-president Kristin Skogen Lund går til angrep på at Norge har 429 norske kommuner - og får KS på nakken. Foto: NHO/DN.

Lille Norge har 429 rådmenn og like mange ordførere. Det er alt for mange, men ingenting skjer. Nå må Stortinget manne seg opp til å gjøre noe.

Utallige utredninger over flere tiår har vist at kommunebyråkratiet er dyrt og ineffektivt fordi vi rett og slett har for mange og for små kommuner.

Likevel skjer det ingen ting:

  • Sammenslåinger krever flertall i hver av kommunene som skal slå seg sammen.
  • Kommunebyråkratiet har egeninteresse av å beholde egne posisjoner.

Et mikroeksempel forklarer hvorfor det går så fortvilende sent:

I Hordaland finnes minikommunen Modalen, som har  372 innbyggere, men fantastisk rikdom fordi kommunen har fossekraft.

Nabokommunen Vaksdal har 4.188 innbyggere etter massiv fraflytting og bølgedaler for kommunens industribedrifter.

De to kommunene har hver sin ordfører, hver sin rådmann og hvert sitt rådhus. Samtidig er det bortimot utenkelig at mer enn halvparten av innbyggerne i Modalen vil stemme for en sammenslåing med Vaksdal, selv om det er best for flertallet i de to kommunene.

Den ene bygdelista - Solrenningslista - har det endog som første sak i sitt program: «Modalen ynskjer å vera eigen kommune også i framtida».

Iføølge NRKs valgomat mener 82 prosent av innbyggerne i Modalen at det er feil hvis Stortinget tvinger gjennom kommunesammenslåinger. (Det skal nevnes at heller ikke innbyggerne i Vaksdal ønsker tvang...)

 
NRKs automat: Jo gråere farge, desto større flertall mot å slå sammen kommuner med tvang. Kilde: NRK.no
Et annet eksempel er Valdres, der Fagernes er et naturlig senter i det som ville blitt en mellomstor kommune hvis de fem småkommunene i området slo seg sammen.

I Nord-Aurdal, hvor Fagernes ligger, ønsker 60 prosent sammenslåingstvang. I de fire nabokommunene er flertallet imot. Derfor ble - og blir - det ingen sammenslåing.

Stortinget tør ikke bruke tvang, fordi slike sammenslåinger er betente, lokale følelsessaker som kan koste stemmer ved neste valg.

Nå forlanger NHO at det skjer noe: - Sverige har halvert antallet kommuner, i Danmark er to av tre kommuner borte. Her i Norge har vi 429 kommuner, det er mer enn Sverige og Danmark har tilsammen, til tross for at de tilsammen har tre ganger så mange innbyggere, sa NHO-president Kristin Skogen Lund, da hun åpnet NHOs årskonferanse.

Hun fikk svar på tiltale fra kommunenes «fagforening», KS, som besvarer innspillene som et «grunnløst angrep» i Dagens Næringsliv.

Når Stortinget ikke vil bruke pisk, så har man nøyd seg med økonomiske gulrøtter. De har ikke vært fristende nok til å overbevise lokal motstand i små distriktskommuner.

Det er enkelt å forstå: Man vet hva man har, ikke hva man får. Og det er lettere å spille på frykt for forandring enn å skape entusiasme for offentlig effektivisering.

Dermed har vi et system hvor en majoritet i en liten kommune kan velte en fornuftig sammenslåing som kommer mange flere til gode.

Det er ikke demokrati, det er mindretallstyranni.

Hver enkelt kommunesammenslåing kan diskuteres, men en ting fremstår som sikkert:

Det er ikke rasjonelt å dele opp Norge i 429 enheter med hver sitt rådhus og hver sitt byråkrati.

I så fall har kommune-Norge forstått noe ingen bedrifter i noe land verden over har forstått.

Det er ikke fornuft som styrer inndelingen av kommune-Norge. Derfor er det første Stortinget bør gjøre å vedta at det er flertallet i alle kommunene samlet som skal gjelde - ikke flertall i hver enkelt kommune.