RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Gunnar Stavrum

Vanskelig å være etnisk norsk

 

Integreringsminister Audun Lysbakken kan få landets største innvandringsbydel «på sin vakt». Foto. Berit Roald

Rundt 3.000 etniske nordmenn har flyttet fra Groruddalen de siste to årene. Her kommer Norges første innvandrerbydel hvis ikke utviklingen snus.

Gårsdagens Aften hadde et tankevekkende intervju med Patrick Åserud. Etter å ha bodd i Groruddalen i hele sitt liv, tar han med seg resten av familien og flytter til Hamar.

 

Faksimile: Aften.

- Jeg har vært positiv og optimistisk tidligere. Men det går en grense når det blir et flertall som ikke snakker godt norsk. Vi er mange som føler dette sterkt, uavhengig av hudfarge. En indisk familie jeg kjenner forventes å leve som muslimer fordi de er bruke i hudet.

- Jeg ønsker det beste for byen, men føler ikke jeg kan bære integreringen på mine skuldre, sier Åserud, som sier opp jobben sin i barnehagen og drar.

Også flere debattanter i tidligere innlegg på denne bloggen gir uttrykk for det samme.

Det blir sterke kulturmotsetninger når andelen etnisk norske synker fra 82 til 56 prosent på 15 år, ifølge Aftens tall fra Statistisk Sentralbyrå.

Noen overforenkler og kommer med tåpelige og urealistiske «løsninger» som å sende alle hjem.

Oslos problem er ikke at det bor 25 prosent innvandrere i byen. Uten svensker ville servicenæringen stoppet opp, og man er ikke muslim fordi om man er brun i huden. Problemet er at innvandrere klumper seg sammen.

Til nå har det ført til dårligere skoler, svakere norskkunnskaper, mindre yrkesdeltakelse og mangel på integrering.

De varierende politiske flertallene i Byrådet har ikke gjort noe virkningsfullt for å snu utviklingen. Oslo er i ferd med å bli en by delt etter hudfarge.

Hva kan gjøres?

Noen overforenkler og kommer med tåpelige og urealistiske «løsninger» som å sende alle hjem.

Andre ønsker ikke artikler som denne og den i Aften i går, fordi de mener at en påpekning av hva som skjer i seg selv forsterker utviklingen.

Andre mener at det er bra at innvandrerne klumper seg sammen, og motsetter seg forslag som fordeler innbyggerne i Oslo jevnere i forhold til bakgrunn og økonomi.

Det viktigste er å sørge for at våre nye landsmenn blir vanlige samfunnsborgere, at de lærer seg norsk, lar barna få ordentlig utdanning, og at man på sikt kommer inn i yrkeslivet.

Selv mener jeg at det viktigste grepet ligger i skole og barnehage:

  • Jeg støtter alle tiltak som øker andelen barnehagebarn i alle etniske grupper.
  • Og jeg har sympati for forslaget om å la foreldrene få velge skoler for barna som har høyere andel norskspråklige.

Selvsagt har også boligbyggingen noe å si, men effekten kommer ikke før om 10-20 år - og da har vi for lengst fått landets største innvandrerbydel i Grorudddalen.