Mediers gjengivelse av meningsmålinger skal ofte tas med en klype salt, selv i tilfeller der profesjonelle meningsmålere har brukt standardiserte metoder.

Svært ofte slår man opp små bevegelser som er innenfor undersøkelsens usikkerhet, for eksempel i situasjoner der Venstre og Kristelig Folkeparti er like under eller like over sperregrensen på 4,0 prosent. Ingen meningsmålinger er så presise at de kan måle velgeradferd ned på 0,1 prosentpoeng.

Men dagens «meningsmåling» i VG tar kaka. Med et utgangspunkt på 48 - førtiåtte - respondenter slår VG opp følgende: «Sjokkmåling for høyresiden: KrF-velgere vil ha Støre-regjering».

I ingressen skriver avisen at «et flertall av KrF-velgere i VGs ferske måling vil at partiet skal danne regjering med Ap og Sp».

Utgangspunktet er håpløst, og metodebruken ville stått til stryk på Statsvitenskap grunnfag.

Årsaken er lett å forstå:

■ Respons Analyse har trukket et tilfeldig utvalg på 1000 mennesker for å si noe om hva norske velgere mener. Dette er en standardmetode som har feilkilder, men som er bransjestandard.

■ Utvalget kan si noe om populasjonen - altså norske velgere - og har en feilmargin på 2-3 prosentpoeng, ifølge VGs varefakta.

■ Av disse 1000 respondentene er altså 48 KrF-velgere. Det er antakelig et representativt antall KrF-velgere målt mot populasjonen, dog innenfor feilmarginer på 2-3 prosent.

■ Derimot er det ingen grunn til å anta at de 48 KrF-velgerne er representative for de 123.000 KrF-velgerne ved siste valg. For å si noe om det, så trenger man et tilfeldig utvalg blant KrF-velgere - altså en helt annen populasjon.

Dette er så elementert at det er overraskende hvis ikke Respons Analyse reagerer på fremstillingen. Og det er nesten ikke til å forstå at landets største avis slår opp slik babbel.

Så hva vet man om KrF-velgerne etter denne metoden? Svar: Null og niks.

Hva mener du? Tror du på VGs gjengivelse av meningsmålingen, eller ser du feilkilder for tolkningen?