RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Haakon B. Schrøder

Politikkens tungsinn

Dagfinn Høybråten har gjort Kristelig Folkeparti (KrF) konservativt, tungsinnet og ekskluderende, og selv er han er like fengende som en trist salme.

KrF har hatt strategisamling i Stavanger. Strategisamling er en god arena for å debattere og tenke nytt. KrF har under Høybråtens ledelse mistet politisk innflytelse, og som kommunikator har KrF-lederen underskudd på sjarme. Uansett hva Høybråten kommuniserer, får han det ikke til å fenge. Det blir litt trist, liksom. Alltid.

Ingen kan beskylde Høybråten for å være omtrentlig eller slurvete i sitt politiske arbeid. Han virker politisk dydig. Høybråten er politikeren som - mot alle odds - klatret til topps i partiet og som likevel var så lite ønsket i sin egen valgkrets at han søkte politisk asyl i Rogaland for å komme inn på Stortinget.

I forbindelse med strategisamlingen i Stavanger har enkelte tatt til orde for at hver stein bør snus i KrF-leiren. Hensikten er å gjøre partiet bedre rustet til neste valg. Høybråten er samtidig blitt kritisert for at partiet under hans ledelse og styring er blitt mer konservativt, mer ekskluderende. Han fremstår som et stabeist som skjermer sin egen posisjon og aller helst hysjer ned tøffe spørsmål som alkohol, homser og liberale livssyn.

Høybråten representerer et politisk tungsinn. Partiet er blitt en parantes etter at Kjell Magne Bondevik gikk av. Begeistringen er borte. Frykten har tatt tak i partiet. Det finnes imidlertid blomster som kan friske opp de politiske omgivelsene, men da er det viktig at disse gis plass og næring.

Trioen Knut Arild Hareide, Inger Lise Hansen og Even Westerweld er unge KrF-politikere som kan modernisere og gjøre menighet til allmenhet. Trioen har alt som skal til for å øke innholdet i «Folkeparti», og aller kjekkest hadde det vært om Høybråten selv så dette, og lot muligheten få sin åpenbaring. Det skjer neppe. Høybråten vil ikke klare å gjenreise partiet til neste valg. Og den ydmykelsen Venstre-leder Lars Sponheim fikk kjenne etter forrige valgnederlag er ingenting mot den fornedrelsen Høybråten kommer til å føle på. Spesielt når alle så toget komme, bare ikke han selv.