RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Haakon B. Schrøder

Når lederen svikter

Støre må bort

Først når AP kvitter seg med Jonas Gahr Støre, vinker farvel til fagbevegelsen og fornyer politikken kan det bli feststemning!

Leder i Arbeiderpartiet Jonar Gahr Støre på Solamøte. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix
Leder i Arbeiderpartiet Jonar Gahr Støre på Solamøte. Foto: Carina Johansen / NTB Scanpix

 At Arbeiderpartiet sliter er de fleste enige om. Hvorfor partiet sliter er det nok flere meninger om, og den ene årsaken trenger ikke å utelukke den andre. Tvert imot er problemet sammensatt, og det stikker mye dypere enn den forbigående negative oppmerksomheten rundt Trond Giske.

Det er tre faktorer som gjør at AP sliter tungt.

1: Jonas Gahr Støre

Populisme og folkelighet selger. Elitisme og tåketale skyver velgerne bort. Dette er en tendens vi ser i flere land, og i Norge blir den på mange måter bekreftet av dødsspiralen AP har beveget seg inn i under Jonas Gahr Støre. Et parti som har den folkelige og uredde bautaen Jan Bøhler tilgjengelig, burde selvsagt valg ham som leder, men landet i stedet på en skvetten og forfinet Støre som vel var den minst egnede kandidaten av alle det gikk an å komme opp med. Støre ble rett og slett utpekt av Jens Stoltenberg som arvtaker. Arv er en tung bør å bære. Det å arve et politisk verv er mer krevende enn å arve en sekk full av penger.

Som utenriksminister demonstrerte Støre for all verden at feighet trumfer prinsipper når som helst når de diplomatiske evnene har vokst seg så store at de har tatt over hele kontrollsenteret i hjernen. En slik mann bør søke seg jobb i Verdensbanken eller noe tilsvarende virkelighetsfjernt. I Arbeiderpartiet har han ingen ting å gjøre. Dette betyr ikke at vi ikke har plass til refleksjon, men det blir stivt og uelegant når Støre må lukke øynene for å huske hva han skal si. Da kommer det ikke fra hjertet og ektheten forsvinner.

2: LO

Er det mulig å eie et politisk parti? Absolutt. Det beviser LO hvert eneste år. At den stadig mer marginaliserte Landsorganisasjonen kan ha det som inntil nylig var lendets største parti så ettertrykkelig nedi bukselommen ergrer nok flere enn hva AP-ledelsen er klar over.

3: Det nye politiske landskapet

I tidligere tider var det politiske landskapet enkelt å orientere seg i. Du hadde en høyreside og en venstreside, og mellom disse et slags sentrum. Slik er det ikke lengre, og det kanskje fremste eksempelet på dette er innvandringspolitikken.

Hvor står egentlig AP nå det gjelder innvandring? Det er det vel egentlig ingen som vet. Det vi imidlertid vet er at oppfatningene spriker voldsomt i det vi kan kalle APs velgermasse. Her finner vi innbitte tilhengere av en liberal innvandrings- og asylpolitikk, og vi finner knallharde motstandere.

Innvandring

Hvordan skal disse fraksjonene klare å eksistere innenfor det samme partiet over tid? Det er sannsynligvis ikke mulig. Om AP velger en innvandringsvennlig linje støter de mange trofaste AP-velgere fra seg. Velger de en kritisk linje - slik de har fomlet litt halvhjertet med de siste ukene - støter de andre velgere fra seg. Om de velger å sitte stille i midten gjør de seg irrelevante for alle. Det er med andre ord ikke snakk om å måtte velge mellom pest eller kolera. Det er snakk om å måtte velge mellom pest, kolera eller en dødelig influensa. Uansett hva partiet velger vil de komme tapende ut. Og de er nødt til å velge.

AP går opp i limingen

Innvandringssaken er det fremste eksempelet på at dagens politiske landskap står for fall, og at vi om noen år vil se helt nye politiske koalisjoner mellom det som i dag er rødt og blått. I dette landskapet seiler Høyre opp som det partiet som kanskje har de beste forutsetningene for å samle velgerne om en bærekraftig politikk, mens Arbeiderpartiet vil gå opp limingen og bli en politisk parentes.

Jeg har tidligere bemerket i mine kommentarer at jeg er AP medlem. Kontingenten for 2018 er ikke betalt, og slik blir det inntil AP kan friste med noe jeg kan tro på!