RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Mette Hanekamhaug

Forby tigging nå!

Avisene forbereder oss nå på vårens storinnrykk av tiggere fra Romania. Det er lett å føle sympati med de stakkars menneskene som hutrer i gatekanten, med en plastkopp i hånda, bedende øyne og et slitt teppe over skuldrene. Vi får nærmest dårlig samvittighet for at vi har det godt, slenger oppi et par mynter og føler oss hakket bedre resten av dagen. Men hjelper vi egentlig disse menneskene slik? Er det ikke først og fremst vår egen samvittighet som blir bedre?

 

Da løsgjengerloven ble opphevet i 2005, var tigging noe som nesten utelukkende angikk norske borgere. Opphevelsen av tiggerforbudet ble begrunnet med at det var sosialpolitikken, og ikke kriminalpolitikken som skulle løse fattigdomsproblemene. Den argumentasjonen var lett å forstå.

 

Problemet er at tiggingen nå har fått en helt annen, mer aggressiv og mer komplisert karakter. Det er ikke lengre den slitne narkomane på «Plata» som ber om «penger til bussen» for sitt neste skudd som dominerer tiggerbildet. Tiggerne vi møter i dag er så mange. Og både vinningskriminalitet, lommetyveri og organisert kriminalitet har sitt utgangspunkt i tiggermiljøet. For ikke lenge siden så vi at grove tilfeller av menneskehandel, tvangsprostitusjon og kynisk utnyttelse av små jenter også var «naturlig» i dette miljøet.

 

Det er jo nettopp dette som er årsaken til at politiet og Fremskrittspartiet ønsker et forbud! Enkelte kritikere mot forbudet forsøker å spille på folks følelser, snakker om hvor synd det er på den stakkaren med koppen i hånda mens en naivt velger lukke øynene for realitetene. For realiteten er at pengene folk gir til tiggere går til å finansiere kyniske bakmenn som utnytter andre mennesker, til å sponse menneskehandel og prostitusjon og for å opprettholde mafialiknende virksomheter både her og i utlandet.

 

Jeg er også en av de som får en vond klump i magen i det jeg går forbi tiggerne. En av de som av og til må se bort ? ikke i avsky, men i forsøk på å overse. Ikke overse enkeltmenneskers skjebne, men overse bakmennenes utnyttelse av andres fattigdom og situasjon. Det er dype sosio-økonomiske problemer i tiggernes hjemland, og den løses ikke av en tier i koppen. Å tillate tigging blir det samme som å tillate menneskehandel, utnyttelse av enkeltmennesker og organisert kriminalitet. Det er ikke lengre bare en bjørnetjeneste, det er en naiv subsidiering av andre menneskers ønske om undertrykkelse. Og det nekter både Fremskrittspartiet og jeg å være en del av.