RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Mette Hanekamhaug

Ja - vi vil fortsatt avvikle Lånekassa!

I et tidligere blogginnlegg snakket jeg om Fremskrittspartiets forslag om å legge ned Lånekassen. Dette har vekket sjokk og harme hos ganske mange, noe jeg kunne se etter de 240 kommentarene blogginnlegget fikk!

 

Det jeg leser av kommentarene er at mange fremstiller forslaget som at vi ønsker å frata studentene muligheten til å få studielån med de gunstige betingelsene vi har i dag. Ja, noen sosialister har til og med vært frekke nok til å påstå at vi ønsker å frata studenter muligheten til å i det hele tatt ta opp lån! Dette samtidig som at jeg både i innlegget og i utallige kommentarer forklarte at vi ønsker en statlig garantiordning som skal legge til grunn nøyaktig de samme vilkårene, godene og utbetalingene som vi har i dag. Det offentliges finansiering av studielånsordningen skal altså fortsette - det vi ønsker å endre er hvem som tilbyr tjenesten med den faktiske utbetalingen.

 

Dagens Lånekasse representerer en byråkratisk, monopolistisk institusjon. Fremskrittspartiet er et markedsliberalistisk parti og er mot statlige monopolordninger - rett og slett fordi vi ønsker tilbud skal være styrt av brukerne, ikke forvalterne.

 

Dette betyr ikke at jeg mener Lånekassen er noen dårlig institusjon! Senest i dag var jeg i møte med adm.dir i Lånekassen, og det han fortalte om Lånekassens utvikling, og hvordan de hadde forbedret og fornyet seg var imponerende. Hvis alle offentlige institusjoner kan vise like stor vilje til omstilling og modernisering som Lånekassa - ja da har vi kommet langt!

Men: Mitt viktigste ankepunkt er nettopp at det er et offentlig monopol. Den er offentlig finansiert og offentlig drevet. Vi ønsker selvfølgelig at norske studenters studier skal være offentlig finansiert på lik linje som i dag, men vi ønsker å se på mulighetene for å la private banker stå for drift og organisering av ordningen. Vi tror på markedskreftene, på konkurranse og valgfrihet.

 

Er det virkelig for noen helt utenkelig at det er mulig å få til privat drift og forvaltning av denne statlige garantien? Når det offentlige finansierer tilbudet, må det være slik at det offentlige også skal administrerer, organisere og utføre det?

 

 

Argumentasjonen fra de statstro, ortodokse Lånekasse-tilhengerne får meg til å tenke på sko... Forklaringen på det er en tale som Tor Mikkel Wara holdt på FrPs landsmøte i 1988. Der dro han paralleller til hva som hadde skjedd om sko hadde vært en rettighet, og at staten hadde monopol på å produsere, distribuere og selge sko til alle. Skoene ville være av sørgerlig dårlig kvalitet, de måtte ha planlagt et-to-kanskje tre år frem i tid hvor mange sko de måtte produsere, og plutselig risikerte man en over- eller underproduksjon av sko. Liberalistiske røster ville foreslå å konkurranseutsette produksjon og salg av sko, slippe løs dette "fæle markedet" venstresiden" er så redd for. Men denne venstresiden ville ha nektet, de ville tviholdt på det statlige monopolet. Grunnene?

Vel, det første og mest åpenbare er jo det moralske aspektet ved at noen faktisk ville tjene penger på å selge sko. Sko er en livsnødvendighet og det ville således være forkastelig dersom noen tjente penger på dette!

For det andre ville en da få en situasjon hvor de som bodde i distriktene ikke ville få tilgang på sko. Private ville jo bare tilby sko der det var flest folk, altså i byene.

For det tredje er de private kun ute etter å tjene penger og etter billige løsninger for å få profitt. De ville derfor bare produsere sko av dårlig kvalitet og selge for skyhøye summer! Staten måtte derfor opprettholde monopolet for å sørge for god nok kvalitet til lave nok priser.

 

For det fjerne ville de private kun fokusere på å selge til de rike, de med kjøpekraft, og det ville derfor ikke være mulig å få råd til sko for vanlige folk med vanlig lønn.

Og for det femte vil de private, i sin stadige higen etter profitt, kun produsere sko for massene, i gjennomsnittlige størrelser. Vi ville kun produsert i de to-tre mest vanlige størrelsene for å selge flest mulig sko! Derfor må staten sørge for produksjon slik at vi er sikre på at det blir produsert sko til alle - også de med liten eller stor størrelse.

De fleste av oss ser håpløsheten og galskapen i en slik argumentasjon. Dessverre er det færre av oss som ser hvordan sosialistene benytter seg av denne samme argumentasjonen på alle felt hvor vi tar til orde for konkurranseutsetting!

 

 

Statlige skoprodusenter forsvar da muren falt i 1989, og sosialistregimene ble frigjort. De private klarer utmerket godt å sørge for å produsere sko i flere størrelser, i flere prisklasser - ja attpå til med ulike fasonger å velge mellom. Jeg tror også de private, de brukerstyrte, klarer å sørge for at studentene får gode studielån og gunstige ordninger.