RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Mette Hanekamhaug

Kommentar til Geir Dybdahl

I debattsidene til dagens VG har Geir Dybdahl, hovedtillitsvalgt i Utdanningsforbundet Karmøy, en kommentar i forbindelse med tv-serien "Klasse 10 B" som vises på NRK. Han mener slike serier fratar elevene ansvaret med å lære, og mener lærerne tillegges for stor betydning i de resultater som kommer av et program.

Geir tar opp en viktig problemstilling, og i noen grad er jeg enig med han; det at elevene er på riksdekkende tv virker nok inn på motivasjonen. Få vil nok betvile det faktum at dersom en vet at dine prestasjoner blir målt og vurdert på tv vil en nok legge ned litt ekstra innsats i skolen. Samtidig bør en også vite at det at elevene møter opp mer nå pga tv ikke utelukkende gir bedre faglige resultater, og en skal være forsiktig med å tilskrive all fremgang eller endring i elevenes resultater tv-mediet.

Jeg mener det er rett av Geir å ta opp debatten, men er samtidig redd for at hans innspill kan bidra til å undergrave lærerens viktige rolle i en læringssituasjon. Vi i Fremskrittspartiet mener at å ha en god og faglig dyktig lærer, kombinert med gode evner til å tilpasse undervisningen til elevene, ofte kan være avgjørende i forhold til hvor mye elevene lærer. Både innsats, motivasjon og faglig utvikling hos elevene kan i flere tilfeller spores tilbake til hvor god læreren var til å formidle. Lærerne er nøkkelen i skolen og må ikke fratas sitt yrkes viktighet som kunnskapsformidler. Det er jo nettopp av denne årsaken vi i Fremskrittspartiet ønsker mer fokus på selve lærerutdanningen, innholdet i den og fagene en skal gjennom. Nettopp fordi vi mener viktige fag som klasseledelse og konflikthåndtering, sammen med det rent faglige, er viktige for at en lærer skal kunne gjøre jobben sin på en best mulig måte.

Dubdahl tar i en setning opp et annet tema vi finner viktig, nemlig de sosiale faktorene som viser seg som skiller mellom elevenes faglige prestasjoner. Foreldrenes utdanningsbakgrunn spiller ofte en stor rolle, og tall viser at vi i stor grad i Norge i dag har en skole som reproduserer sosiale forskjeller. Det er et problem, og en direkte konsekvens av enhetstankegangen vi har i skoleverket i dag. De som passer inn i det statskonstruerte gjennomsnittet, både eleven og dens foreldre, vil fungere fint og komme greit gjennom utdanningsforløpet. De som på den andre siden ikke passer inn her, men kanskje hadde nytt godt av andre undervisningsmetoder og annen type læring i ulike fag ender opp som taperne i skolesammenheng. Det sosialistiske tankegodset om at alle skal være like hindrer de enkelte elevene til å blomstre og nå sitt fulle potensial, og fører som sagt til situasjonen en har i dag; en skole som reproduserer sosiale forskjeller, svake elever som ikke får oppfølging, faglig sterke elever som ikke får utvikle seg til det bedre og rike, ressurssterke foreldre som kjøper skoleplasser til barna sine(Jens Stoltenberg gikk blant annet på Stenerskolen).

Fremskrittspartiets mantra er at vi er ikke like - vi er unike. Dette skal i aller høyeste grad gjelde i skolevesenet. Vi må gå fra enhetsskolen til enerskolen, der det er lov å være flink - men også lov å få ekstra hjelp! Det gjør at vi er avhengige av dyktige, engasjerte og faglig sterke lærere som skal få lov til å gjøre jobben sin, nemlig arbeide som kunnskapsformidlere.

Jeg er som sagt til en viss grad enig med Geir Dybdahls kommentar om at tv-kameraene kan ha effekt på elevenes motivasjon, spesielt når det kommer til det å møte opp på skolen. Men vi skal i denne debatten være forsiktig med å undergrave lærerens autoritet og funksjon i klasserommet, men heller anerkjenne deres viktige rolle i kunnskapsformidlingen og engasjeringen av elevene.