RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Mette Hanekamhaug

Profesjonalisering av politikk

Fredag tok Aftenpostens A-magasinet for seg problemstillingen rundt profesjonaliseringen av politikken; http://www.aftenposten.no/amagasinet/article3512073.ece. De trakk opp forandringer politikken har vært gjennom og stilte spørsmålstegn ved om det var en heldig utvikling.

 

Jeg mener vi bør ha en nasjonalforsamling som avspeiler folket. For 50 år siden var stortingsrepresentantene dominert av hvite menn i 50-åra, hvorav majoriteten kanskje hadde sittet i kommunestyret, fylkestinget og holdt i ordførerklubba et par år først. Slik er det ikke lengre. Nå har vi representanter fra begynnelsen av 20 åra til slutten av 60 åra. Vi har menn og kvinner i alle aldre, fra alle fylker, mennesker fra alle samfunnslag, med ulik yrkesbakgrunn og utdannelse. Slik utgjør nasjonalforsamlingen en god blanding mennesker som avspeiler befolkningen. Denne utviklingen mener jeg har vært viktig.

 

Når det kommer til profesjonaliseringen er dette et tveegget sverd. Media, og dermed også politikken blir stadig mer personfokusert, noe som gjør politikken til en arena for markante politikere og profiler. Jeg husker VG eller Dagbladet rett før valgkampen satte i gang i fjor, hele forsiden og to sider i avisen var dekket av bilde av Erna, og saken dreide seg om at hun hadde slanket seg og så freshere ut. Mediene har bidratt til å omgjøre politikken fra en arena hvor kun politiske saker og utfordringer diskuteres, til en arena hvor politikerne ofte er gjenstand for debatten. "Jens mot Jensen" preget valgkampen, "Jern-Erna fosser frem" osv.

 

økt personfokusering fra media,  i debatter og generelt over den politiske arena stiller også mer krav til politikerne. Det stiller krav om mer profesjonalitet. I tillegg til å vite alt om politikk og være politisk nytenkende skal man OGSå kunne kommunisere godt utad, profilere seg som person og opptre på ulike forventede måter for omverdenen.

 

Samtidig tror ikke jeg at vi egentlig er vitne til en økt profesjonalisering av politikerne - de representerer fortsatt det brede lag av befolkningen. Det vi ser er en profesjonalisering av det politiske apparatet rundt. Rådgiverne, ansatte, veiledere, statssekretærer osv - alle er ansatt for å ta seg av de stadig økende utfordringene politikerne står overfor.

Jeg har aldri sett på politikk som en karrierevei. Jeg har ikke vært den med 10-20-30 års planer for utdanning og hvilken jobb jeg ville ha. Politikk har vært min store lidenskap, min hobby, det som alltid har vært ved siden av jobb, utdanning og fritid - fordi jeg elsker politikk og det politikken bringer med seg. å få muligheten til å arbeide med sin lidenskap på heltid er et privilegium jeg bærer med ydmykhet. For meg er politikk en lidenskap, noe jeg brenner for, mer enn en karrierevei.

 

Dette tror (og håper) jeg gjelder de aller fleste representanter. Få gikk i sin tid inn i politikken for å komme inn på Stortinget. Vi engasjerte oss fordi vi trodde på noe, fordi vi ønsket å forbedre samfunnet, og vi meldte oss inn i Fremskrittspartiet fordi vi ønsket å bedre hverdagen til folk flest.