RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Mette Hanekamhaug

Regjeringens "innhente råd"-prosjekt

Regjeringen og Stoltenberg har løftet en sak spesielt høyt de siste månedene. En stor, viktig flaggsak som visstnok er deres store mantra forrige høst og nå i vår. En sak som liksom skal virke som så stort og inviterende, virke som en stor gest de gjør for folket.

De skal nemlig ut og lytte, motta innspill fra folket, skape en felles dugnad og idéinnsamling for hvordan en kan løse flere utfordringer samfunnet står overfor.

La meg bare først presisere, selvfølgelig høres dette bra ut. Flotte ord om et flott tiltak - det kunne ikke passet bedre inn i en takk-for-maten tale ved julebordet som "god jul og godt nyttår" gjør. Det utrolige er bare hvordan Regjeringen evner å fremstille dette som noe nytt og stort - fremstille det som at dette er en enorm velgjøring fra deres side til folket?

I budsjettbehandlingen var det rundt 500 ulike interesseorganisasjoner og faglige instanser inne på høring, hvorav en enorm majoritet uttrykke misnøye/skepsis og hadde forslagsendringer i budsjettet. Bare i min komité fremkom det utallige innspill til nødvendige endringer som måtte gjøres for å sikre et godt utdanningstilbud i høgskole- og universitetssektoren. Samtlige instanser påpekte at basisbevilgningene til forskning var for lave.

Til tross for alle disse innspillene ble rundt 1% av statsbudsjettet endret. Altså etter å ha hentet innspill og råd (som de så fint kaller det) fra 500 organisasjoner hvorav samtlige i alle fall hadde et eller flere ankepunkter resulterte det i en endring av 1%. Basisbevilgningene til forskningsinstitusjoner ble forøvrig ikke økt.

å hente inn råd og innspill fra faglige instanser, ulike organisasjoner og enkeltmennesker er noe vi i Fremskrittspartiet har gjort i alle år, dette er jo ikke noe nytt. Forskjellen er vel at vi har gjort dette med den største selvfølge, mens Regjeringen mener dette er en så stor gest at det må flagges så til de grader som det gjøres nå.

Og det er jo ikke noe nytt som kommer nå, de signalene næringslivet spiller inn til Stoltenberg. Det er ikke noe nytt at næringslivet advarer mot økt byråkrati og skjemavelde, advarer mot de alvorlige konsekvenser formueskatten og arveavgiften får for små og mellomstore bedrifter, eller påpeker at en ønsker mindre statlig inngripen. Det er bare en ting som gjenstår her, og det er handling.

Det kommer også Regjeringens utfordring. Når de nå blir ferdig med denne "idéiinnhentings-dugnaden" sin, hva da? Hva skjer når nesten samtlige organisasjoner og næringsliv spiller inn ønske om og behov for politiske endringer som er i strid med Regjeringens egen ideologi og egen politiske retning?

Videre ser en jo at flere av de store prosjektene og utfordringene Regjeringen har tatt tak på i sin styringstid har alvorlige feil, konsekvenser og utfordringer. Hvem vil påstå at NAV-reformen har gått smertefritt for alle de enkeltskjebnene som har lidd under den manglende politiske kontrollen på sammenslåingen? Hvem vil påstå at Samhandlingsreformen er godt planlagt når den nå kanskje er i fare for å bli utsatt? Og trenger vi i det hele tatt å nevne månelandingen på Mongstad?

Jeg har forståelse for Regjeringens behov for og ønske om å slå seg på brystet og flagge dugnadsfanen høyt i denne saken. For hva ellers kan de flagge med?