RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Himanshu Gulati
Sist oppdatert:

Oops, Arbeiderpartiet did it again

Kan det hende Listhaug noen ganger tar litt hardt i? Ja, det er mulig. Men her er flere ganger Ap elegant valgte å diskutere ordvalg fremfor saken hun tok opp.

Justisminister Sylvi Listhaug (FrP) og Ap-leder Jonas Gahr Støre etter et møte om innstramminger i asylpolitikken i 2016. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
Justisminister Sylvi Listhaug (FrP) og Ap-leder Jonas Gahr Støre etter et møte om innstramminger i asylpolitikken i 2016. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix Foto: Håkon Mosvold Larsen (NTB scanpix)

Eksempel 1: I fjor dro Sylvi LIsthaug til Sverige for å besøke bydelen Rinkeby, et område med enorme integreringsutfordringer med til dels sterke lovløse tilstander. Ikke bare politiet, men også NRK-team har blitt kastet stein på her. Arbeiderpartiet var mest opptatt av Listhaugs bruk av begrepet «svenske tilstander» og at statsministeren måtte beklage dette, istedenfor å diskutere utfordringene med fenomenet «svenske tilstander».

Eksempel 2: Sylvi var i fjor ute og foreslo at asylsøkere bør sendes på lukkede mottak, dersom de ikke reiser frivillig ut av landet. Istedenfor å diskutere forslaget, var Støre ut og sa at Listhaug prater om asylsøkere som om alle var terrorister.

Eksempel 3: September 2017 kunne VG røpe at Jonas Gahr Støre ryddet kalenderen flere ganger for å møte Erna Solberg, men aldri ville møte Sylvi Listhaug til debatt om politikk, til tross for at han flere ganger i valgkampen angrep henne. Han angrep henne flere ganger i valgkampen som pågikk for retorikken hennes, men ville altså ikke møte henne til debatt for å diskutere de politiske forskjellene.

Eksempel 4: I høst vedtok et flertall på Stortinget, med Arbeiderpartiet i spissen, returstopp for en viss gruppe enslige mindreårige asylsøkere. I debatten sa Jonas Gahr Støre også at «så skal vi kunne bistå i god dialog med regjeringen til at de blir tolket rett, på en måte som er Norge verdig». Da Listhaug sendte brev med spørsmål om noen avklaringer til forslaget som Støre hadde fått vedtatt, nektet han å svare på dette og ba Listhaug om å gå av som statsråd dersom hun ikke klarte å gjøre jobben sin.

Jeg kunne dratt frem mange flere eksempler hvor motstandere, inkludert Arbeiderpartiet, valgte å ta debatten om retorikken og «debatten om debatten» istedenfor å diskutere sakens substans. Jeg er imidlertid mest opptatt av hva det siste forslaget frr regjeringen, som har ført til en del støy, faktisk handler om.

Så hva handler den nåværende saken om?

Regjeringen lanserte noen dager siden et forslag om å frata mistenkte fremmedkrigere deres norske statsborgerskap dersom de har dobbelt statsborgerskap. Arbeiderpartiet og flertallet på Stortinget har gått i mot på prinsipielt grunnlag. Dette selv om det ikke ble noen bråk da justisminister Anders Anundsen lanserte et forslag om å frata fremmedkrigere passet noen år tilbake. Da var tvert om Aps nestleder Hadia Tajik ute og støttet forslaget. Sakens kjerne nå er at Ap kun vil frata fremmedkrigere deres norske statsborgerskap etter en domstolsbehandling. Deres talsmann på Stortinget har uttalt at han ikke stoler på Listhaug, «en tilfeldig valgt justisminister» som han kalte det, selv om dette er virkemidler som det er politiet og ikke justisministeren som skal besitte. Regjeringen mener at en domstol ikke trenger å prøve saken før i etterkant av at politiet har fratatt en mistenkt fremmedkriger for det norske statsborgerskapet.

PST-sjefen har også vært ute og fortalt hvordan det nye virkemiddelet vil brukes og hvem det vil ramme.

Det er mange gode grunner for at mistenkte fremmedkrigere og terrorister bør fratas både pass og statsborgerskap, selv om det kun gjelder de med dobbelt statsborgerskap. Et norsk pass gir muligheten til å reise fritt rundt i Europa og ut og inn av Schengen-området så mye man ønsker. Det er ingen grunn til at vi skal bidra til slik uforhindret mobilitet til fremmedkrigere som dreper sivile i jihadismens navn. Vi vet at enkel tilgang til Europa har vært avgjørende for hvem som har deltatt i terroraksjoner på europeisk jord.

Jeg synes for øvrig det er verdt å merke seg hva Norge gjorde i landssvikeroppgjøret etter andre verdenskrig. «Frontkjemperne», som var nordmenn som frivillig deltok i tysk krigstjeneste under krigen, ble i mange tilfeller både fengslet og fratatt statsborgerlige rettigheter. Det var omtrent 5000 norske frontkjempere som frivillig valgte å kjempe på vegne av Nazi-Tyskland.

Jeg synes det er mange likheter mellom nazistene og jihadistiske fremmedkrigere som kjemper for den Islamske Stat. IS har drevet systematisk likvidering av minoriteter, som mot Yezidiene i Nord-Irak. Fremmedkrigere som drar til Irak og Syria kan havne i kamp mot både norsk militærpersonell og våre allierte. Dessuten representerer IS noe av den verste ondskapen verden har sett siden nazistene.