RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Inga Ragnhild Holst

8. mars er ikke lenger en dag for kvinner flest

Mange kvinner i verden mangler grunnleggende rettigheter. Men dagen er kuppet av kvinner med paroler som de færreste vil assosiere seg med.

Kvinnedagen markeres på Youngstorget i Oslo i 2016.
Kvinnedagen markeres på Youngstorget i Oslo i 2016. Foto: Vegard Wivestad Grøtt (NTB scanpix)

«La fitta flagre fritt», var en av parolene under 8. mars i 2017. Den parolen opprørte selv Dagsavisens kommentator, som skrev: « Jeg hadde heller skutt meg i foten enn å gå under den».

Særlig fordi parolen ikke handlet om kjønnslemlestelse, som 200 millioner kvinner i verden så smertelig har erfart, men om intimkirurgi utført i Norge.

«Vi er ikke ikke OVARY-ACTING by demanding equality», er en av parolene i Bergen. Reproduksjonsorganene må nevnes. Noen og enhver har kanskje fått et såkalt dick pic på mobilen, men de færreste har sett en mann skrive «vi har ikke gått helt av penisskaftet fordi vi krever mindre risikoutsatte jobber».

Knus skjønnhetstyranniet og imperialismen

«Føkk skjønnhetstyranniet», går igjen flere steder. Det er en kamp mot biologien vi er dømt til å tape. Utseendet er viktig for å tiltrekke seg en make og for å skremme. Utseende og klær kommuniserer status, rang og «renhet» Du blir «uren» om du ikke forstår kodene og kler deg feil. Det kjenner alle som kommer feil antrukket på en fest. Å kle seg handler om å tilhøre en flokk. Også dyr pynter seg og kommuniserer på sine vis sine kvaliteter. Så hvorfor er vår opptatthet av det ytre så vanskelig å svelge for 8. mars-deltakerne? Vær i stedet et godt forbilde for unge når det kommer til utseende. Fortell dem at det går an å gå i rosa kjole og være kjernefysiker i stedet for å vifte med pekefingrene.

«Knus imperialismen- for kvinnefrigjøring og kommunisme». Seriøst? Har parolemakerne fått med seg at Berlin-muren falt i 1989 – fordi folk hatet kommunismen? At cubanerne omtrent svømmer fra øya som har hatt et kommunistisk diktatur i nesten 60 år – og at prostitusjon og vold mot kvinner er mer prevalent der enn her? Er dette virkelig et system årets 8. mars-deltakere vil innføre? Og hvordan våger de å bære en slik parole på vegne av verdens kvinner?

Likelønn og 6-timersdag


«Likelønn NÅ! Bra parole!» Det er 12 prosents lønnsforskjell mellom menn og kvinner. Det meste kan forklares med at kvinner velger yrker, bransjer og stillinger som markedet lønner dårligere. De jobber også i større grad deltid. Cirka seks prosent av lønnsforskjellene kan ikke forskerne forklare. Det kan muligens skyldes at kvinner for eksempel er dårligere forhandlere eller personlige tillegg. Kanskje det kan løses ved at arbeidsgiver i større grad pålegges å undersøke og utjevne egen lønnspolitikk?

«8-timersdagen 1918 – 6-timersdagen 2018.» Denne parolen bryter med kravet om likelønn. Hvis du skal ha samme lønn som menn, må du også jobbe like mye. Skal du være økonomisk selvberget – noe som er det smarteste du som kvinne kan gjøre for deg selv – så må du gå på jobb. Dessuten er det uendelig morsomt, lærerikt og flott å stå i jobb – så vær så snill og legg denne parolen død. Mitt forslag: «Flere fulltidsstillinger i skole- og helsevesen nå»

Hvor mange går i 8. mars-tog?

Hver gang jeg vippser, sender jeg en tanke til alle de kvinner som har sørget for at jeg faktisk har egen bankkonto og for at jeg selv har ansvar for å fylle den opp. Beinharde feminister, inkludert min far, har banket gjennom hvert eneste gode jeg som kvinne i dag nyter. Fortsatt er det kamper igjen å kjempe slik at alle kvinner kan nyte den frihet og ha de muligheter jeg har. Men 8. mars-komiteene har kuppet dagen og gjort den til gjenstand for satire.  Kun 8 000 – 10 000 gikk i 8. mars-toget i Oslo i 2017, i beste fall rundt tre prosent av byens kvinner.

Sarah Azmeh Rasmussen brant en hijab 8. mars, 2009. Hun ble bombardert av snøballer. 

Selv skulle jeg gjerne ha sett en parole mot kjønnlemlestelse og religiøs tvang, ja, og støtte til for eksempel Ex Muslim-bevegelsen som nå finnes i mange land (skjønt det er et par paroler der de maner til kamp mot prestestyret i Iran). Eller egentlig ønsker jeg meg ikke en parole, eller nettbanner av den typen arrangøren har laget, der en kvinne med bustete hår hytter illsint med neven. Det må målrettet politisk arbeid til for å nå et slikt mål. Og jeg tror de som skal gjøre den jobben, faktisk klarer å gre en kam gjennom håret sitt. For så viktig er 8. mars både som fest- og kampdag.