RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Inga Ragnhild Holst
Sist oppdatert:

Den farlige identitetspolitikken

Nå knytter også norske aktivister biologi og privilegier sammen. Det er like utålelig som historieløst.

 Sumaya Jirde Ali holder apell under en demonstrasjon mot Pegida i Oslo. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix
 Sumaya Jirde Ali holder apell under en demonstrasjon mot Pegida i Oslo. Foto: Vidar Ruud / NTB scanpix Foto: Vidar Ruud (NTB scanpix)

 «Å bli krenket av at andre gjør en bevist på hvordan ens tilstedeværelse går på bekostning av andre. Tenk å være så selvsentrert at man feller tårer når man blir gjort obs på ens ufortjente privilegier», skriver Sumaya Jirde Ali på Twitter.

Ali vant nylig Zola-prisen. Juryen begrunner prisen med at hun har vist sivilt mot og åpent og uredd har avdekket eller motarbeidet forhold som truer menneskeverd og rettsikkerhet i Norge.

Hvites privilegier

Ali skriver i en annen tweet at hvite har særlige privilegier og er samkjørte på å ta plass. Det finnes nå flere andre nordmenn som knytter pigment og privilegium sammen. Den amerikanske identitetspolitikken har altså blitt intellektuelt på moten også i Norge. Den gir en gruppe mennesker felles identitet, det være seg kjønn, seksualitet og etnisitet. Du forankres med dette i det biologiske og dine verdier og argumenter vektes i henhold til ditt opphav og din status som angivelig offer og overgriper.

Tenkningen om biologi og privilegier er problematisk. Påstanden om at hvite, for eksempel, er én homogen gruppe, er like uriktig som at folk med mer pigment, er det. Det får meg til å tenke på menneskene jeg har møtt i forbindelse med en serie artikler jeg har skrevet om forskningen på diskriminering av samer som UiT Norges arktiske universitet (UiT), har gjennomført. En av undersøkelse der 12 265 personer deltok, viser at 35 prosent av norske samer har opplevd etnisk diskriminering. En av personene jeg har møtt, Marit, som nå er i slutten av førtiårene fortalte dette opp sin oppvekst på internat.

– Jeg måtte flytte på internat da jeg var sju år, fortalte hun. – De voksne snakket ikke samisk, så jeg måtte lære meg norsk. Jeg savnet foreldrene mine. Og jeg husker at jeg var ekstremt opptatt av å få være sammen med voksne.

Hun var ikke alene. Mange hundre samiske barn vokste opp på internat. Det kom med en stor menneskelig kostnad.

– Det var barnemishandling i offentlig regi, sa Per Fugelli til NRK.

Internatpolitikken var en del av fornorskningspolitikken som startet på 1800-tallet, en strategi der staten så seg tjent å bygge en norsk identitet. Fornorskningspolitikken er også et uttrykk for en sosialdarwinisme der samer ble vurdert som en laverestående rase. Om man i dag har gått bort fra denne tankegangen, opplever mange samer fortsatt at de regnes som blant annet nedrige og drikkfeldige. Ellen fra Karasjok fortalte i et intervju jeg gjorde for VG følgende:

– Jeg stod utenfor et lokale i Lavangen i Troms da en mann i tjueårene kom bort til meg. Jeg trodde han ville prate, men så gir han meg et spark i låret og sier: «Tror du ikke at jeg ser at du er en lappjævel?»

Politikk tuftet på felles identitet

Det er et faktum at mange samer fortsatt skjuler sin identitet. Det at samer opplever opplever diskriminering betyr ikke at innvandrernes erfaringer devalueres eller at vi skal sette grupper opp mot hverandre. Men påstå at hvite er én homogen gruppe med visse privilegier er ignorant og farlig. Når Ali og hennes meningsfeller hevder dette, demonstrerer de en utålelig historieløshet. Ideen skiller seg ikke vesentlig fra annen tenkning som knytter biologi og kvalitet sammen.

Når venstresiden nå blir kritisert for å lage det noen kaller hierarkier av ofre, en tenkning som ingen kan komme heldig ut av, så kan det være verdt å notere kritikken fra deres egne, som SV-er Bård Vegard Solhjell.

– Identitetspolitikk betyr at man vektlegger sin kulturelle identitet og gruppetilhøring i politikken. Konsekvensen er at det har blitt vanskeligere å forstå andre, og at man dyrker forskjellene når man utformer politikk, i stedet for å vektlegge rettigheter og utfordringer man har felles, sa han nylig til Minervanett.no