Av Jan Bøhler, medlem av Justiskomiteen på Stortinget

Blind vold og trusler på grunn av såkalt «blikking» er et skremmende fenomen vi har sett flere eksempler på i Oslo i de senere årene, nå sist på Hersleb videregående skole. Det skaper utrygghet i befolkningen fordi man ikke kan vite når noen bestemmer seg for at de er blitt «blikket».

Hvis du ikke bare går og ser ned i bakken hele tida når du er i nærheten av miljøer som driver med slikt, kan du i teorien når som helst bli beskyldt for «blikking». Da kan de gå løs på deg med grov blind vold eller komme med trusler og kreve inn bøter. Jeg har også hørt om personer som har vært utsatt for dette uten å gå til politiet, fordi de har fått klar beskjed fra gjerningspersonene om at de da vil hevne seg kraftig.

Heldigvis er denne spredningen av frykt med beskyldninger om «blikking» ennå et ganske perifert fenomen. Men det fins i noen ungdomsmiljøer som påvirkes av voldelige og kriminelle elementer. De kan også ta etter slike fenomener i andre land når de ser på ekstremt voldsdyrkende videoer mm med reklamering for slike hendelser. Med slik destruktiv inspirasjon kan de velge seg ut tilfeldige ofre som de beskylder for «blikking» og angriper uten foranledning.

Også noen voksenpersoner er blitt utsatt for dette f. eks. ute på byen i helgene. Da kan gjerne rus være inne i bildet hos gjerningspersonene som ser etter tilfeldige ofre å gå løs på. En del av greia er å ta opp videoer av volden som kan spres i lukkede sosiale media, for at de skal bygge opp sitt voldelige image og bli fryktet.

Selv om vi ikke har mange tilfeller ennå, må vi ta dette fenomenet på største alvor. I vårt åpne inkluderende samfunn skal det være slik at alle trygt skal kunne se på hverandre. Noe annet er helt uholdbart. Jeg er selv mye rundt i nærmiljøer der slike fenomener kan spre seg om vi ikke tar kraftig tak i det fra starten. Jeg vil selv aldri kunne godta at jeg ikke skal kunne se på folk uten å vurdere risikoen. Det skal heller ingen andre gjøre.

Så selv om volden i disse blikking-sakene ikke skulle føre til de alvorligste skadene på ofrene, mener jeg de må tas på største alvor. Politi, skole, foreldre, og alle berørte bør sette mye inn på å trenge til bunns i sakene og stille gjerningspersonene til ansvar. Det gjelder å vise alle som påvirkes av slik voldsdyrking at det får konsekvenser. Her må også allmennpreventive hensyn telle tungt. Vi skal ikke ha et samfunn der man ikke trygt skal kunne se på andre, uansett hvilket miljø eller aldersgruppe man ferdes i.