*Nettavisen* Nyheter.

Hjelpearbeid rammes av straffetiltak mot Iran

Klikk på bildet for å forstørre.

 


Generalsekretær Jan Egeland besøkte lørdag til mandag Flyktninghjelpens arbeid for afghanske flyktninger i Iran. Bildet er fra en mursteinfabrikk i Kerman i Iran, der mange afghanske flyktninger jobber. Situasjonen for denne gruppen har blitt vanskeligere som et resultat av sanksjonene mot landet. Foto: Shiva Zendedel, Flyktninghjelpen.

Internasjonale straffetiltak har nesten alltid den utilsiktede konsekvensen at de rammer en uskyldig tredjepart. Nå kan en gammel urett rettes opp og vi hjelpearbeidet for afghanske flyktninger i Iran bli lettere.

Avtalen mellom Iran og verdens stormakter i Genève i helgen ble godt mottatt her i Kerman i det sør-østlige Iran. Her befinner det seg nemlig i en stor gruppe veldig sårbare mennesker som forhandlerne har viet liten oppmerksomhet: de mange afghanske flyktningene. Få ser ut til å være klar over at det fortsatt er ufattelige to og en halv million afghanere her i Iran. Mange av dem flyktet allerede på 1980-tallet da Sovjet herjet i Afghanistan, andre igjen i de hensynsløse 90-årene da borgerkrigene og Taliban-regimet dominerte, mens nye grupper flyktet de siste tiårene i løpet av det lite vellykkede vestlige felttoget i landet.

De omfattende straffetiltakene mot regimet i Teheran har hatt som formål å hindre at Iran utvikler atomvåpen. Gjennombruddet i Genève kan være en sluttstrek for disse farlige ambisjonene. Verden trenger ikke nye atomvåpen i en av verdens høyspenningsområder.

Massearbeidsløshet

Avtalen er forhåpentligvis også begynnelsen på slutten for noen av de strengeste finansielle og økonomiske straffetiltakene noensinne. Det er nemlig ikke bare iranere flest som opplever massearbeidsløshet på grunn av sanksjonene. Også afghanerne, som har vært den best sysselsatte flyktningebefolkningen i verden, opplever nå arbeidsløshet, økt fattigdom og nye motsetninger vis-à-vis en hardt presset iransk lokalbefolkning.

Mens millioner av afghanske flyktninger i Pakistan har vært helt avhengig av internasjonalt hjelpearbeid, har vi sluppet unna med små og billige hjelpetiltak i Iran. De fleste afghanerne har arbeidet, betalt skatt og fått skolegang og helsetjenester fra iranske myndigheter. Samtidig har det iranske regimet gjort det vanskelig å få tillatelse til å drive effektivt hjelpearbeid for internasjonale organisasjoner. Det har vært få som kunne rapportere om at situasjonen har blitt verre for store og sårbare grupper.

Klikk på bildet for å forstørre.

 



Rundt halvparten av de afghanske flyktningene i Iran lever under den absolutte fattigdomsgrensen, ifølge FN. Sanksjonene mot Iran har gjort hjelpearbeidet vanskelig. Foto: Shiva Zendedel, Flyktninghjelpen

Vanskelig hjelpearbeid

Flyktninghjelpen er den største blant en liten gruppe ikke-statlige utenlandske hjelpeorganisasjoner. Først i de siste månedene har vi fått frihet til å reise ut til de provinsene der det er størst behov for å sette i gang med huslyprosjekter, vann, latriner, utdannelse og rådgivning om muligheten for å komme ut av flyktningtilværelsen i Iran eller ved å vende tilbake til Afghanistan.

Det er i disse dager ikke ofte vi har gode nyheter fra internasjonale fredsmeklere. Derfor skal vi feire Genève-avtalen. Og den første oppfølgingsavtalen diplomatene bør kaste seg over må være å gi hjelpeorganisasjoner muligheter til å overføre penger på normalt vis mellom internasjonale banker og mottakere i Iran. Utrolig nok var det aldri unntak for hverken FNs eller vårt eget hjelpearbeid i sanksjonsregimet som Norge og våre andre giverland deltok i. I dag må vi bruke mye tid, krefter og penger for å få hjelpen fra EU eller Norge fram til afghanske flyktninger som i dag er uten håp og uten arbeid. Vi håper norske, europeiske og amerikanske diplomater nå tar de nødvendige initiativ.

Les mer om Flyktninghjelpens arbeid i Iran her

Jan, i Kerman, Iran

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.