RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Jan Egeland

Kvinner i kryssild

I dag på kvinnedagen, og hver eneste dag i året forøvrig, møter vi i Flyktninghjelpen tusener av kvinner som sloss for å overleve i verdens tøffeste konfliktområder.

Deres historier er fulle av kamp for å beskytte seg selv og sine nærmeste. Ikke som soldater med våpen i frontlinjene - hvor de aller fleste er menn. Men i kryssilden mellom mennene og deres stridsmidler er det kvinnene som får og tar ansvaret for barn og eldre på hjemmebanen.

 

Jan Egeland besøkte nylig Libanon hvor han blant annet møtte 6 måneder gamle Hadil.

Krig og konflikt gjør også kvinner mer sårbare og utsatt for vold og overgrep. Ikke minst gjelder dette i samfunn hvor kvinners rettigheter stod svakt i utgangspunktet. Når politi, rettsvesen og helsetjenester bryter sammen, blir det enda farligere å være kvinne.

Det er grunn til å feire at regjeringen nylig la fram sin handlingsplan om kvinner, fred og sikkerhet, med statsminister Solberg i spissen for fire ansvarlige statsråder på områdene utenriks, forsvar, justis og likestilling. Handlingsplanen lover stor norsk innsats for å virkeliggjøre FNs Sikkerhetsråds resolsjoner for beskyttelse av kvinner og jenter i krig og deres deltagelse i fredsarbeid. Men det er en lang vei fra gode resolusjoner, lover og ambisiøse planer til faktisk hjelp og beskyttelse for hundretusener av kvinner som fortsatt blør i Syria, Øst-Kongo, Colombia og Afghanistan.

Den viktigste av FNs sikkerhetsråds resolusjoner er nummer 1325 og ble vedtatt i 2000. På kvinnedagen 15 år etter er vi langt unna å nå målene om  å øke kvinners deltagelse og innflytelse i arbeidet med å forebygge, håndtere og løse konflikter, og styrke kvinners behov for beskyttelse og deres menneskerettigheter i konflikt- og postkonfliktsituasjoner.

Det må knyttes sanksjoner, pisk og gulrot, til slike resolusjoner. Voldtekt og kjønnsbasert vold er blant verdens verste og mest utbredte menneskerettighetsbrudd. Det er også viktig at kjønnsperspektivet, spesielt kvinners behov og rettigheter, må inn i fredsprosesser og forhandlinger på alle nivå.

Fordrivelse, fattigdom, helseutfordringer og død er en del av hverdagslivet for mange kvinner i konfliktområder. Men kvinneliv i krig og konflikt handler også om ufattelig styrke, mot og muligheter. Historier om lidelse er ofte også historier om håp, og om hva kvinner er i stand til å tåle og utrette.

 

Rebecca Dibb er programdirektør for Flyktninghjelpen i Irak. Hun prøver alltid å tenke på hvordan hun best kan hjelpe de mest sårbare kvinnene og jentene. 

"Det som har overrasket meg under det siste årets humanitære krise i Irak, er styrken til kvinnene som har blitt drevet på flukt på grunn av vold og konflikt,"forteller Flyktninghjelpens norske programdirektør i Irak, Rebecca Dibb (35). Hun sier at flyktningenes styrke og støtte til sine barn og familie bør være et eksempel for oss alle. Selv om de har mistet alt, klarer de å holde på verdigheten, stoltheten og viljen til å gjenoppbygge livene sine.

 

Ayim Khal fra Mazar-i-Sharif i Afghanistan håper kvinner kjemper for retten til jobb.

Teppevever Ayim Khal (50) fra Mazar-i-Sharif i Afghanistan, svarer slik når vi i Flyktninghjelpen spør henne om hva som er viktig for henne: "Jeg presser på for at yngre jenter skal få gå på skolen. Dessverre får eldre jenter fortsatt ikke gå på skolen." Ayim begynte å jobbe som teppevever da hun var tre år gammel, og er i dag mester i sitt fag. "Jeg forsørger familien min, og folk ser derfor opp til meg. Jeg er fri til å gjøre mange ting," sier Ayim. Hennes budskap til andre kvinner er enkelt: "Forsøk å få arbeid! Fattigdom er årsaken til de fleste overgrep." 

 

Dotica Bwira har vært på flukt siden hun var 16 år. Hun mener mye gjenstår i Kongo, blant annet må kvinner fremdeles ha en manns velsignelse for å åpne bankkonto.

Fra DR Kongo, et land sønderrevet av konflikt, forteller Dorica Bwira (30) at drømmen om fred og frihet er en viktig del av hennes kvinnekamp. 

"Å være i stand til å si fra når jeg har et problem, og å si at noe ikke er greit, uten frykt for at mine barn eller jeg vil bli misbrukt. Å bli respektert, og å bli verdsatt for mer enn det å ha barn." Hennes budskap til andre kvinner, særlig de som bor i land der kvinner er likestilte, hvor kvinner kan snakke og bli lyttet til, er: "ikke glem oss, ikke glem at det fortsatt finnes kvinner som meg, som lever verre enn deres bestemødre eller oldemødre gjorde".

 

Sawsan al-Safadi mener palestinske kvinners største styrke er at de liker å studere. Konflikten har ført til at kvinner har tatt nye og viktige roller i det palestinske samfunnet.

"Endringer kommer ikke av seg selv. Hver og en av oss må jobbe hardt for å oppnå endring. Vi må tro på oss selv og på vår evne til å forandre," sier palestinske Sawsan al-Safadi (49 ) fra Øst-Jerusalem. Palestinske kvinner har selv gjort mye for å oppnå likestilling, sier Sawsan. Hun mener likevel det er langt igjen før kvinner oppnår politisk, økonomisk og sosial rettferdighet: "Vi må tro på oss selv og på vår evne til å forandre. Husk alltid at du er halvparten av samfunnet og du oppdrar den andre halvparten."

Norske kvinner og menn må bli bedre til å  kjempe for alle de kvinnene som i dag kjemper alene i konfliktområder og bvrutale mannssamfunn mot de frykteligste overgrep og ekstrem diskriminering. Vi har alle et ansvar for å stå opp mot overgrep mot kvinner som blir voldtatt, kidnappet, mishandlet eller krenket fordi de er kvinner.

Ikke minst må kvinner få bestemme over sine egne liv. I dag hyller vi alle de kvinner som kjemper mot alle odds for seg selv, for menneskene hun er glad i og for rettferdighet i det samfunnet hun lever i.

Gratulerer med dagen!