RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Jan Egeland

Skjebnetime for Syria

 

Rundt 9 millioner mennesker er tvunget på flukt fra sine hjem som et resultat av den snart tre år lange borgerkrigen i Syria. Bildet viser en flyktningleir i nabolandet Irak. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Hvordan kan det ha seg at vi, 45 år etter at menneskeheten nådde månen, ikke klarer å gi hjelp eller beskyttelse til millioner av krigsrammede i en av verdens eldste og stolteste sivilisasjoner?

Framtiden for mer enn ti millioner syriske krigsofre og flyktninger ligger på vektskålen når diplomatene samles til givermøte i Kuwait og fredsmegling i Genève i disse dager. I beste fall blir det nok penger til å gi nødhjelp og beskyttelse til desperate mennesker inne i og rundt Syria og politiske forhandlinger som kan redusere voldsbruken og gi humanitær adgang til ofrene. I verste fall får vi et fortsatt fritt fall mot den fullkomne katastrofen for et ukjent antall millioner i Midtøsten.

 

Kristin Vestrheim er en av Flyktninghjelpens et tusen hjelpearbeidere som jobber for å få hjelpen fram. Flyktninghjelpen jobber i nabolandene Irak, Libanon og Jordan, samt inne i Syria. Foto: Christian Jepsen, Flyktninghjelpen

Tusen hjelpearbeidere
Flyktninghjelpens tusen hjelpearbeidere i og rundt Syria gir nå hjelp til rundt en halv million flyktninger og fordrevne. Hver måned utvider vi virksomheten både inne i Syria og i nabolandene Libanon, Jordan og Irak - og hver måned må vi og alle de andre hjelpeorganisasjonene konstatere at vi ikke klarer å dekke grunnleggende behov for vann, mat, helsehjelp, skole og beskyttelse for mange av dem som trenger det mest. I nabolandene, hvor det snart vil være 3 millioner flyktninger, klarer vi å gi hjelp til stadig flere, mens inne i Syria er det millioner av mennesker som fortsatt får lite eller ingen hjelp dels fordi krigen raser og dels fordi de stridende partene blokkerer hjelpen fra å komme fram.

 

 

- Det er behov for humanitær støtte fra FN til folk inne Syria. Hvis vi får støtte kan jeg reise tilbake til Syria, sier syriske Jomma (60), som har bodd i Domiz flyktningleir i Irak i et år. Les her om hva som er flyktningenes ønsker i forkant av giverkonferansen i Kuwait og de planlagte fredssamtalene i Geneve. Foto: Patrick Okello, Flyktninghjelpen

Hjelpebehovet
Giverlandene som samles i Kuwait i dag må komme med forpliktende løfter om å utbetale milliarder av kroner i 2014 til de to FN-appellene for flyktningene i nabolandene og krigsofre og fordrevne inne i Syria. Totalt ber FN og ikke-statlige organisasjoner som Flyktninghjelpen om nærmere 40 milliarder kroner. Hver måned i 2013 ble det registrert over 125.000 nye flyktninger i nabolandene fra krigsmarerittet inne i Syria. Hver måned ble det enda flere nye fordrevne inne i Syria.

Samtidig forsøker utenriksministrene Kerry og Lavrov fra USA og Russland å få den syriske sentralmakten og i alle fall noen av de viktigste opposisjonsalliansene til forhandlingsbordet i Genève. Vi ser fra felten at det ikke er noen som helst militær løsning på de væpnede konfliktene som nå har vart i snart tre år og som har fått stadig flere og mer bitre stridende parter. Hjelpearbeiderne våre inne i Syria må forholde seg til skiftende allianser av stadig nye og mer ytterliggående militære, politiske og religiøse grupperinger. Mange av disse støtter Assad-regimet. Mange flere vil kjempe til siste slutt mot det sittende regimet, men har lite til felles utover sin kamp mot regjeringshæren.

Håp om fremgang
Hjelpeorganisasjonene håper derfor på løfter om nok penger fra giverlandene i Kuwait til vårt ambisiøse hjelpeprogram i 2014 og at det endelig vil bli avtaler som sikrer våpenhvile og beskyttelse både for hjelpearbeiderne og de vi skal hjelpe. Men signalene er ikke gode. Det er fare for at givergleden avtar snarere enn øker i takt med behovet både blant private givere så vel som i mange regjeringskontorer. Og uansvarlige parter på begge sider av frontlinjene i Syria gir signaler om at de snarere vil kjempe til den siste uskyldige sivile enn å forhandle om en fredelig overgang til et nytt og bedre Syria.
Det kan bli et nytt hardt år både for hjelpetrengende og hjelpearbeidere i vår tids verste krigsområde.

Jan