RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Jan Egeland

Skoletaperne

 

Hamdi (5) går på skole i flyktningleiren Kobe i Etiopia. Hun har flyktet fra krig og sult i nabolandet Somalia. Foto: Flyktninghjelpen/Ingrid Prestetun


Utdanning for barn i krig- og konfliktområder har fått økt oppmerksomhet. «Alle» vil satse på å få flyktningungdom i utdanning og jobb, og bort fra håpløshet og ekstremisme. Men for dem det gjelder går utviklingen feil vei. 28,5 millioner krigsrammede barn får fortsatt ikke gå på skole.

«I landsbyen eller leiren kan jenter bli voldtatt og de væpnede gruppene kan tvinge deg til å bli kona deres. Når jeg er på skolen føler jeg meg beskyttet mot dette, fordi de ikke kommer hit».

Disse ordene kommer fra en jente fra det konfliktherjede Øst-Kongo i rapporten «Hear It From The Children».

Når foreldre og barn i konfliktområder blir spurt om hva som er det aller viktigste for dem, så setter de skole og utdanning på topp. Det viser seg i forskningen, og vi i Flyktninghjelpen hører det også hver dag fra de vi hjelper i felten.

 

Vi er godt inne i 2015, året da alle barn skulle ha fått utdanning, ifølge FNs tusenårsmål. De fordrevne barna i landsbyen Pairo Bila i Jalalabad, Afghanistan er blant de 58 millioner barna som fortsatt ikke har en skole å gå til. Foto: Flyktninghjelpen/Linda Jeanette Gresslien

Mye oppmerksomhet

Det er bred enighet om at vi skal prioritere skolegang for barn i krig og konfliktområder. Det  er også et av hovedtemaene for det internasjonale toppmøtet Oslo Education Summit som åpnet i dag. Toppmøtet har tiltrukket seg toppledere fra hele verden, fra politikk, organisasjonsliv og næringsliv. Kanskje kan toppmøtet som statsminister Erna Solberg organiserer, snu utviklingen.

Det som millioner av barn i Syria, Sør-Sudan, Jemen, Den sentralafrikanske republikk og andre hardt krigsrammede land i dag ser, skolene deres bombes, taes over av soldater eller legges ned. For av de 58 millioner barna som fremdeles ikke går på skole, bor 28,5 millioner i konfliktområder. 

I 2010 vedtok FNs medlemsstater at barn berørt av konflikt og krise må få tilgang til utdanning raskest mulig. Statene ble oppfordret til å sette av de nødvendige ressursene og pengene for at dette målet skal nås. 

Samtidig viser en ny rapport fra Redd Barna og Flyktninghjelpen at andelen humanitære midler til utdanning i kriser har gått ned. I 2010, var andelen på 2,3 prosent.  I 2014 var den redusert til 1,7 prosent.

 

Flyktninghjelpen gir utdanning til syriske flyktningbarn i Walid Khaled i Nord-Libanon. Foto: Flyktninghjelpen / Christian Jepsen

Bakerst i køen

På tross av oppmerksomheten, uteblir altså pengene til utdanning i krig- og konfliktområder. Fortsatt havner utdanning bakerst i køen når humanitære midler skal fordeles. 

Oslo Education Summit i dag og i morgen må derfor følges opp med handling i form av en dobling av støtten til utdanning i krig- og konfliktområder. Bare slik når vi det internasjonale målet om at minst fire prosent av alle humanitære midler skal gå til utdanning. 

Vi vet hvordan vi skal gjøre det. Hvert år klarer Flyktninghjelpen, FN og andre humanitære organisasjoner å skape skoletilbud til hundretusener av barn i noen av verdens verste konfliktområder. Daglig ser vi hvor mye det betyr for barnas sikkerhet, personlige utvikling, psykososiale helse og kamp for å bygge seg en fremtid under ekstremt vanskelige omstendigheter.

På besøk i Syrias naboland har jeg møtt mange ungdommer som forteller at de har mistet alt håp etter år som flyktninger i et fremmed land, uten muligheter til å gå på skole og utvikle seg.

Vi ser hva som skjer når barn og ungdom lever år etter år uten skolegang og muligheten til å bygge seg en fremtid. Vi ser hva som skjer når kraft og håp ebber ut, og de mister troen på seg selv, et bedre liv og en fremtid.

Det er da vi risikerer å miste dem til ekstremistene og de væpnede gruppene. Det er da de faller ut og ikke blir de ressursene samfunnet deres så sårt trenger når det en gang skal bygges opp igjen.

Det er et svik mot barna, og en trussel mot vår felles fremtid.