RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Jan Petter Sissener

Bruk øks på oljefondet

Vi nordmenn går trolig glipp av milliarder av kroner årlig, fordi oljefondet ikke maksimerer våre verdier. Finansministeren bør derfor bruke øks og hugge gigantfondet i mindre og mer konkurransedrevne pengebinger.

Siden den norske stat bestemte seg for å skape en av verdens største pengebinger har lite skjedd når det gjelder hvordan oljefondet er organisert. I realiteten er det kun en enorm pott med verdier som finner sine investeringsobjekter i London-eiendommer, via greske statsobligasjoner til aksjer i japanske atomkraftverk. Altså, det samme fondet driver egentlig med alt på en gang.

Siden ingen kan være best i alt så påhviler det finansminister Sigbjørn Johnsen et stort ansvar og kan han svare ja hvis jeg spør: - Får vi maksimalt tilbake av våre oljepenger slik oljefondet nå er organisert? Sigbjørn Johnsen vet at han må svare ja, helt til han sier nei.

I Sverige finnes det et tilsvarende pensjonsfond som vårt, de såkalte AP-fondene, men svenskene har delt de om lag 1000 milliardene opp i syv ulike organisasjoner som alle har sine spesifikke mandater. Så hvordan kunne tilsvarende system sett ut i Norge?

Vi må i alle fall forvente at organiseringen av oljefondet blir satt grundig på dagsorden. Her er mine syv innspill til en slik debatt:

1) Fondet har blitt for stort og uregjerlig

Tanken til petroleumsfondet er ovenfra og ned ? allokering ? mellom aktivaklasser. Når det skal reallokeres i et så stort fond vil priser påvirkes. Man må presse kursene ned for å selge, opp for å kjøpe. Dette vil gi svakere avkastning. Fondet blir over tid ganske passivt.


2) Maktkonsentrasjonen er uheldig

Med over fire tusen milliarder kroner på bok, er det ingen tvil om at forvalterne av petroleumsfondet har blitt svært mektige. Spørsmålet er hvordan de bruker denne makten. Finansielle eiere er generelt ikke særlig gode til å ta noe industrielt ansvar for investeringene slik strategiske eiere gjør.

3) Pengene brukes til å fremme andres vekst og ikke vår egen

Petroleumsfondet er en gigantisk leverandør av billig kapital både til bedrifter i utlandet og stater. Er dette i Norges interesse? Petroleumsfondet investerer i infrastrukturprosjekter ute, mens norsk infrastruktur ramler fra hverandre. Dette hemmer norske bedrifter og fremmer deres utenlandske konkurrenter
.

4) Petroleumsfondet og handlingsregelen har blitt en sovepute for ikke å gjøre tiltak som sikrer norsk økonomi etter at oljen (og fondet) tar slutt

Finansminister Sigbjørn Johnsen ser ut til å være såre fornøyd så lenge pengebruken tilfredsstiller den hellige kuen Handlingsregelen for finanspolitikken. Så stort fondet nå er, kan det brukes 160 mrd oljepenger i året innenfor handlingsregelen. Regelen er ingen effektiv begrensning lenger.


5) Vi bør være mindre opptatt av hvor mye penger vi bruker og mer opptatt av hvordan vi bruker dem
Grunn til å minne om hva Stoltenberg sa i 2001 da handlingsregelen kom: På side 3 i Stortingsmelding nr. 29 2000-01 heter det at ?Handlingsrommet i budsjettpolitikken bestemmes ikke primært av hvor mye oljeinntekter som er tilgjengelig, men av arbeidsstrykens størrelse og kompetanse og hvor effektivt vi utnytter våre ressurser?. Her er det forskjell på liv og lære. Sigbjørn og Jens sover mens både Petroleumsfondet og offentlig sektor vokser seg fete. Industrien utenfor oljenæringen legges ned, konkurranseevnen går i bøtta og oljeavhengigheten vokser oss over hodet.


6) Splitt opp fondet i flere deler

La de ulike delene konkurrere med hverandre. La et delfond bidra til finansiering av infrastruktur i Norge. Et annet kan bidra til satsning på ren og fornybar energi. Det må skje til kommersielle vilkår. Norge kan ikke være verdens julenisse.

7) Samfunnsøkonomisk perspektiv

Oljeformuen tilhører det norske folk. Perspektivet bør derfor være hvordan disse ressursene skal gi oss best nytte nå og i fremtiden. Det må skilles mellom forbruk og investering. Offentlig sektor må effektiviseres og oljepengene heller brukes på lønnsomme investeringer i Norge som gjør oss bedre rustet til å møte fremtiden når oljen en gang tar slutt. Da snakker vi utdanning fremfor trygder, forskning fremfor byråkrati og konkurranseevne fremfor vekst i skjermet virksomhet.