RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Jan Petter Sissener

Gylden fallskjerm til ulovlige innvandrere

Om 24 dager går kanskje verdens mest lukrative pengestøttetilbud til ulovlige innvandrere ut. De heldigste får tilbud om 330.000 kroner hvis de reiser hjem frivillig før 1. september.  

I sommer har regjeringen og Utlendingsdirektoratets returstøtte til folk som ikke får lov til å bosette seg i Norge, vakt oppmerksomhet. Kanskje ikke uten grunn?
Returstøtte høres ut som kjedelig lesestoff fra en fagbyråkrats skrivebord, men den gang ei. Dette handler egentlig om et gigantisk lokketilbud der ganske store penger er involvert - over 100 millioner kroner. Og det handler om å fylle det offentlige rom med utendørsreklame for dette tilbudet.

 


500.000 kroner?
Det er Utlendingsdirektoratet som forvalter denne politikerstyrte ordningen som varierer veldig fra land til land. I følge direktoratets hjemmeside vil for eksempel en irakisk familie på fem kunne få opp til 330.000 kroner i hjemreisestøtte, mens en familie fra Eritrea maksimalt 95.000 kroner.
At en asylsøker fra Irak kan oppleve dette som et høyt beløp tror jeg er rimelig å anta, samtidig som frivillig hjemreise sparer samfunnet for større beløp.
Hva støttebeløpet utgjør for en somalisk familie på 14 har direktoratet ennå ikke offentliggjort, men statens asylkontor bekrefter at for Somalia og Etiopia "gjelder egne regler". Så skal man tippe et beløp nærmere en halv million kroner?  

 

Illustrasjonsbildet: Brugata i Oslo.

Smørbrødlisten
Afghanistan er et godt case for å belyse mer i detalj hva lokketilbudet fra regjeringen
innebærer. For disse med hjemsendelsesvedtak har direktoratet offentliggjort en støtteliste for afghanerne:

1) 20.000 kroner per barn og 10.000 kroner per voksen i kontanter.
2) 5000 kroner i passpenger per person.
3) 15.000 kroner i ekstra kontanter.  
4) 40.000 kroner til næringsetablering, skole eller utdanning.
5) 50.000 kroner til et halvt år arbeidstrening pluss fri bolig og opphold.
6) Generell bostøtte på 25.000 kroner.
7) De to første ukene gratis i Kabul.
8) Gratis hjemreise.
9) Helsesjekk og vaksiner.
10) Hjelp til å skaffe pass og reisedokumenter
 

Kilde: UDI


Familiebyrde
Begrunnelsen for det norske lokketilbudet er formulert av direktoratet til å være "at den som returnerer får reise hjem på en verdig måte".  Alternativet som er tvangsretur, mener Utlendingsdirektoratet innebærer ?en hjemkomst som er sannsynligvis oppfattes som en byrde for familien denne en gang forlot?. Direktoratet understreker også at returstøtten gjelder for både de som oppholder seg på mottak og de som lever skjult i samfunnet.
Selv om reisepenger til asylsøkere har vært benyttet i mange år er effekten av ordningen ikke nok utredet. I en rapport fra 2012 av Oslo Economics for justisdepartementet antydes det at effekten er 15 prosent, samtidig som analysen ber departementet å granske dette nøyere på grunn av usikkerhet.

Spørsmål
Det er ingen tvil om at det tilhører den gode norske humanismen å hjelpe alle grupper i samfunnet, men er det lov å tenke at det får da være grenser for giverglede? Er det uproblematisk at støttebeløpene er såpass generøse og neppe kan være justert for kostnadsnivået i det enkelte land? Og er det ikke grunn til å stusse litt over UDIs forklaringsmodell om at tvangsreturer påfører asylsøkerenes slektninger en uønsket byrde?
Eller skal vi heller se bort fra verdien på selve tilbudet og heller konsentrere oss om hva samfunnet som sådan sparer på at ulovlige innvandrere reiser fortest mulig hjem og at lokketilbudet kan ha en effekt?

Minerva-artikkel

Evaluering av ordninger for frivillig retur

Utviklingen av norsk returpolitikk overfor avviste asylsøkere. En dokumentstudie av statsbudsjettene 2000-2012