RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Jan Petter Sissener
Sist oppdatert:

Valgordningen bør endres

Gir det noen mening at nær 500.000 utenlandske borgere skal ha stemmerett i Norge ved neste kommune- og fylkestingsvalg?
Foto: Heiko Junge (NTB scanpix)

Reglene for kommunevalgene her til lands er at utenlandske statsborgere utenfor Norden kan stemme etter tre års bosetting i Norge. For svensker, dansker og finner holder det å ha registret seg på norsk adresse 2,5 måneder før valgdagen.

Enorm vekst
Totalt er det om lag 4,1 millioner personer som er over 18 år i Norge. Ved stortingsvalget i 2015 var det 448.876 personer over 18 år som ikke kunne avgi sin stemme, fordi dette valget krever norsk statsborgerskap. Men, den nær halve millionen utlendinger uten norsk pass inviteres altså inn i valglokalene høsten 2019 da slaget står om makten i norske kommuner og fylker. Utlendingene har de senere årene også økt som gruppe. I 2013 var antall utlendinger 368.349 og denne gruppen forventes å øke og øke i årene som kommer på grunn av EØS-reglene og flyktninger.

Les mer her: https://www.aftenposten.no/norge/politikk/i/mqVKl/Hver-tiende-innbygger-i-Norge-har-ikke-stemmerett--og-gruppen-vokser

----------------------------------------------------------------------

Update:
Tallet nær 500.000 ble hentet fra en artikkel i Aftenposten og refererte til valget i 2017. Faktisk.no har kontaktet senior statistikkrådgiver i SSB som opplyser at det er ikke mulig å fastslå hvor mange som kommer til å ha stemmerett i september 2019, men dersom et lokalvalg hadde blitt avholdt i dag, hadde rundt 350.000 utenlandske statsborgere hatt stemmerett.

----------------------------------------------------------------------

Utfordrende system
Det er ikke en populær øvelse å angripe stemmeretten. Men, det er all grunn til å påpeke at det litt populistiske vedtaket fra 1983 om å gi utenlandske statsborgere stemmerett ved kommunevalg ikke lenger henger helt på greip.

I 1983 var innvandringen til Norge beskjeden, og de som kom dro hit for å finne arbeid og hadde sterke ønsker om å delta i samfunnet. Nå er det dette snudd på hodet, fordi innvandringen er langt større og de som kommer har ofte et helt annet utgangspunkt.

For ti år siden uttalte nåværende justisminister Per-Willy Amundsen følgende da han ville fjerne stemmeretten for utenlandske borgere

- Vi har et sært system i Norge i dag. For å stemme i kommune- og fylkesvalg er det nok å ha bodd i Norge i tre år, mens for å ha stemmerett ved stortingsvalg må man være norsk statsborger. Det er en meningsløs forskjell, og Amundsen fortsatte:

- Nordmenn skal stemme ved norske valg, derfor er det åpenbart å ha statsborgerskap. Mange bruker lang tid på å lære seg språket, da er det vanskelig å orientere seg i norsk valgkamp og ta standpunkt. I tillegg er demokrati et fremmedord for mange fra ikke-vestlige land.

Billig arbeidskraft
Dette fikk Antirasistisk senter til å se rødt og mente at Amundsens synspunkt var både ”udemokratisk og umoralsk”.

- Det er stor forskjell på mennesker fra Storbritannia eller Sverige og de som kommer fra den pakistanske landsbygda. En av disse er borgerrettene - retten til å være med å bestemme der du bor. En skal ha innflytelse der en bor, jobber og har barn i skole og barnehage. Det er en rett som ikke skal tas fra noen. Vi ønsker oss billig arbeidskraft fra utlandet, og da er det både udemokratisk og umoralsk å ikke la disse få delta i lokaldemokratiet, slo daværende leder Kari Helene Partapuoli fast.

Kommunekupp
Istedenfor å bare gå i skyttergravene og diskutere valgordningen basert på frykt og føleri bør kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland i god tid før neste kommunevalg granske konsekvensene av at Norge slipper utlendinger inn i valglokalene. Hva er positivt og hva risikerer vi som nasjon?

Som nevnt over, verden har endret seg kraftig siden 1983 og den generøse valgordningen åpner opp for det meste etter at utlendingene har blitt så mange. Kanskje kun et humoristisk senario, men det skal ikke mange utlendinger til for å kuppe Norges minste kommuner. For eksempel var det 159 stemmeberettigede i Utsira ved forrige kommunevalg.

Kan tilrane seg verdier
Men det er ikke sikkert det er så humoristisk likevel. Under dagens valgordning vil det selvfølgelig være mulig å kuppe en mindre kommune for en bestemt gruppe som bestemmer seg for å flytte dit. Hvis noen bestemmer seg for å organisere noe slikt. Det eneste som trengs er å sende en flyttemelding til folkeregisteret.

Så snart en tilstrekkelig stor gruppe har flyttet til en kommune, kan styre og stell overtas. Plutselig dukker for eksempel Muslimsk Folkeparti, Svenskenes kommuneliste, eller Polens katolske parti opp og vinner flertall i kommunestyret ved første valg. Da kan mye moro skje. Kanskje blir øl og svinekjøtt forbudt å selge. Eller hva om alle skoleelevene må gå på katolsk messe eller spise surströmming?

Vi kan smile av ulike kulturelle særtrekk som kan komme til uttrykk i lokalpolitikken, men uansett vil nyankomne innvandrere ha et svakt forankret forhold til Norge, ikke bare som nasjon, men også lokalt. Arbeidsinnvandrere er her ofte på svært midlertidig basis. Spørsmålet er hvilke forutsetninger de så har for å delta i det norske demokratiet? Veldig begrenset, vil jeg si.

Det som er åpenbar er at når de kommer hit, så har de ikke bidratt noe til det norske samfunnet. Det vil ofte ta lang tid før de bidrar særlig også. Uten å kunne språket og hvordan det norske samfunnet fungerer, er det vanskelig. Men å spise en del av kaken, det er selvsagt de aller fleste interessert i.

Det er lett å se for seg at store innvandrergrupper som bidrar svakt til norsk verdiskaping, vil ha desto større interesse av å skaffe seg en del av samfunnskaken. At andre må betale for det, er jo ikke deres problem. Dette har lenge vært kjent ut fra de innvandrerregnskapene som har vært laget og som har skapt masse bråk i SSB. https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/vE1qp/frykten-for-tallene

Velferdssamfunnet at risk
Når fokus hos store grupper blir hvordan man skal karre til seg en del av kaken uten å bidra til den, risikerer vi at hele samfunnsøkonomien bryter sammen. Da forsvinner også viljen til å stå på og betale skatt hos den øvrige befolkningen. Velferdsstaten mister bærekraft og bryter sammen under sin egen vekt. Dette kan skje av for stor innvandring alene, men vil forsterkes dersom store grupper innvandrere som ikke har vært med å bidra, får makt til å påvirke politikken til egen fordel.

Ender vi opp med at politikken først og fremst blir en arena hvor enkeltgrupper kan tilrane seg midler på andres bekostning, mister samfunnet sammenhengskraft. Samfunnslimet forsvinner.

I Oslo skjer det allerede
I hovedstaden ser vi allerede klare tendenser til hva denne utviklingen fører til. Store innvandrergrupper som bidrar lite til verdiskapingen, men desto mer til å belaste NAVs budsjetter, har klar interesse av å stemme på de partiene som ønsker mest radikal omfordeling. Arbeiderpartiet, SV, Rødt og MDG fester på det viset grepet om makten.

Vi ser det klart i kommuneøkonomien. Oslos gjeld går eksploderer fra 42,1 milliarder kroner i 2017 til omkring 67,6 milliarder i 2021, samtidig som både næringslivet og huseiere belastes med eiendomsskatt.

https://www.dn.no/nyheter/2017/09/27/1635/oslos-gjeld-skyter-i-vaeret

De røde vokter seg vel for å kritisere eller stille noen krav til innvandrerne. I stedet øses det ut av fellesskapets midler. På den måten ”kjøpes” stemmer, slik at de røde kan fortsette å regjere.

For den som arbeider hardt, prøver å skape noe og betaler skatt, blir Oslo en stadig mindre attraktiv by å bo i. Dermed risikere vi at mange i denne gruppen velger å flytte og satse andre steder. Slik undergraves bærekraften i kommuneøkonomien ytterligere ved at skatteinntektene går ned. Til slutt vil det hele bryte sammen. Da kommer nok røde Raymond og roper på støtte fra staten for å rydde opp i problemene han selv har skapt. Den støtten bør ikke Raymond få.

Ny valgordning
Når de som arbeider og betaler skatt ser at andre kommer til kommunen, uten å ha bidratt til samfunnet, vipper flertallet i valg og mottar store overføringer, brytes lojaliteten til samfunnet ned. Å fjerne utlendingers rett til å stemme i lokalvalg, er et godt tiltak for å hindre dette.

Valgloven må derfor endres slik at reglene er like for både valg til storting og kommune. Det er ikke mye å forlange at alle må ha norsk statsborgerskap for å stemme høsten 2019.