RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
John Christian Elden

Gjelder "Ja stempelet" i asyl-behandlingen?

 

 

I dette huset bodde mannen som er siktet for drapet på tre personer på bussen mellom Årdal og Tyin mandag kveld.

Den tragiske bussepisoden i Årdal har satt et sidelys på et annet spørsmål. Og som vanlig er det enkeltsaker som viser oss systemfeil. Straffesaken skal jeg ikke si noe om nå. Men det er naturlig å stille spørsmålet om hvor lang saksbehandlingstid vi kan godta i asylsakene.

Jeg blogget litt om dette etter sist Stortingsvalg:

Retten til å søke asyl i ethvert land er en demokratisk grunnrettighet som er beskyttet av en rekke internasjonale avtaler og konvensjoner, og der Norge teoretisk sett er et foregangsland. Asylretten er en av de inngrodde norske grunnverdier i Fridtjof Nansens ånd.

Som følge av EU-samarbeidet regnes de fleste europeiske land som en søkersone slik at man ikke skal oppleve at søkere reiser fra land til land og leverer søknader flere steder.

Kort fortalt sier reglene at det første landet en asylsøker kommer til i Europa har ansvaret for å behandle asylsøknaden og fatte vedtak som gjelder for hele Schengen. Dersom en asylsøker melder seg i ett europeisk land, og det viser seg at han tidligere har vært i et annet europeisk land, skal søknaden behandles og avgjøres av det første landet vedkommende kom til i Europa.

Dette er årsaken til at ytterlandene Spania, Italia og Hellas er de europeiske land som har flest retur-asylsaker som skal avgjøres hos dem.

En avtale som kalles Dublin II-avtalen  som EU, Norge og Island er bundet av, regulerer hvordan saksbehandlingen skal finne sted når søkere melder seg i flere land.

Etter avtalen skal retur til første asylland skje straks, og etter punkt 18 skal en anmodning om tilbaketakelse automatisk regnes som akseptert dersom byråkratiet i første-søker-landet ikke har behandlet søknaden ferdig innen 2 måneder.

Søknadene skal altså normalt ikke behandles i Norge, jf utlendingsloven § 32, men kun overføres til første landet søkeren kom til ved at søkeren straks videresendes dit. Klager over slike vedtak skal normalt iverksettes straks, og klager vil normalt ikke bli gitt utsatt iverksettelse,

De europeiske lovgivere og politikere mener  altså at det i løpet av få dager skal kunne avklares hvilket land som skal behandle søknaden, og at søkeren skal oppholde seg i det landet frem til søknaden er avgjort.

I vår konkrete sak har politiet til media opplyst at vedtak om tilbakeføring til Spania ble fattet i juni etter at søkeren kom hit i april. Det er i seg selv noe lang saksbehandlingstid som krever en forklaring.

Pr dags dato hadde politiet heller ikke hatt ressurser til å iverksette vedtaket. Det var satt en utreisefrist til slutten av november måned. Samtidig opplyser politiet at planen var at asylsøkeren skulle gis beskjed om å reise, og selv sette seg på flyet og reise alene. De ressurser politiet følgelig mangler synes å bestå i å sende et  brev på én side i juni måned med en umiddelbar utreisefrist. I stedet venter man med å sende brevet mange måneder, og belaster samtidig asylybudsjettet med kostnader til  5 nye måneders opphold på et privat asylmottak. Ja da. Det er sikkert et annet kapittel i departementets budsjett, men det er våre felles penger.

Lang saksbehandlingstid og uviss fremtid er en fortløpende belastning - særlig vil det gjelde for personer med mye ballast i bagasjen. Hva som skjer med sinnstilstanden kan vi bare tenke oss. Ikke bare for barnefamiliene, men også for enslige asylsøkere som plasseres ulike steder i Norge mens de lever med sin frykt fra hjemlandet og samtidig venter på avklaring, «Utmattet» må være et understatement.

Hovedmålet må være å sørge for rask saksbehadling og tilsvarende rask uttransport der resultatet er gitt.

FrP har nå ansvaret for Justisdepartementet, som i følge sin hjemmeside blant annet har ansvaret for innvandring.De har en generell politikk der man forlanger at der forvaltningen i søknader ikke har fattet vedtak innen kort tid, skal søknadene regnes som innvilget. Vi husker bildene og valgløftene med det store «JA-stempelet». Dette er et godt byråkratihindrende tiltak. Spørsmålet blir om løftet gjelder også i asyl- og fremmedpolitikken. Slik at dersom byråkrati og politi fortsatt ikke følger politikernes kloke saksbehandlingsregler, slipper vi bombeskapende ventetid. Og der søkerne kanskje kan regne sine søknader som innvilget, og roen kan finnes?