Gå til sidens hovedinnhold

Om Desker, Datamaskiner og Djevelskap

Desker

Midt i januar 2013 forsvinner min klient Arfan Bhatti i Afghanistan. Media har senere meldt at han skal være pågrepet av pakistansk etterretning.

Kort tid senere i januar får jeg et varsel fra datamaskinene til USAs sikkerhetsdepartement om at min visumfrie reiseadgang til USA er trukket tilbake. TV2 får kjennskap til dette via private tips. TV2 reiser i februar spørsmålet om sammenheng, og er blant annet i kontakt med den amerikanske ambassaden. Jeg ber dem unnlate å lage noe på saken da det kan gjøre det vanskeligere for klienten, og jeg ikke ønsker å kommentere det. TV2 respekterer dette.

I mars blir det offentlig kjent at en rettssak i Skien er avlyst fordi personen som er siktet for terrortrusler ikke er varslet om rettsmøtet. Det kommer frem at min kontakt med ham over Facebooks privatmeldingstjeneste ble brutt av amerikanerne ved å slette kommunikasjonsmuligheten pr mail. Dette ligger i straffesaken, og var kjent av norsk påtalemyndighet.


Elden blir æresborger av delstaten Nebraska i 2005 - en delstat som ikke tror på overvåkning av borgerne. Her sammen med viseguvernøren etter seremonien (Foto: FBI)

Den 11. juni har jeg en ettermiddagsavtale med en journalist i TV2 som skal lage et intervju om MC-kriminalitet. På tampen av intervjuet sier han at de holder på å lage en sak etter avsløringene internasjonalt om at Facebook og andre mail-, og telefontjenester avlyttes av USA, og spør om han ikke nå kan få stille meg et par spørsmål om saken fra januar. Det får han lov til, og får også med seg kopi av nøyaktig det jeg har fra Facebook så det ikke skal bli misforståelser.



En time etter ringer journalisten og sier at vaktsjefen spør om jeg har noen dokumentasjon på avlytting. Jeg svarer at jeg kun har det han fikk kopi av.



Så ser jeg på TV2 nyhetene på kvelden. Nyhetsvarsel blinker inn: «Advokat John Christian Elden mener han er overvåket av USA». Jøss tenkte jeg. Og sender straks melding til journalisten «jeg mener ikke jeg er overvåket, men at klienter som snakker med meg overvåkes, og at det får konsekvenser for datamaskinene i USA sitt forhold til meg». De skulle rette det.



Nettsaken så jeg dagen etter. Jeg visste ikke at jeg var intervjuet av TV2.no, og journalisten som intervjuet meg på TV sier at han først leste nettsaken etter at jeg leste den(!). Nettsaken endres også straks. Jeg mener eller påstår intet, men konstaterer livets tilsynelatende tilfeldigheter, men er samtidig lite begeistret over at det pågår overvåkning.



I mellomtiden har NTB laget sak på hva Elden mener. Uten å snakke med Elden. De to eneste som gjør det er Aftenposten og Dagbladet, og da blir det litt mer nyansert. Som Aftenposten siterer det jeg faktisk skrev til dem:



«Overfor Aftenposten utdyper Elden:



- Kommunikasjon med meg som advokat synes å bli overvåket, og datamaskinene til Homeland Security trakk tilbake mitt visum umiddelbart etter siste kommunikasjon med Bhatti i Afghanistan og en Skiensmann i Syria, før begge to forsvant. Livet er jo fullt av tilfeldigheter, så om dette er tilfeldig, finner sikkert USA ut av det, sier han.»



Jeg skrev for øvrig også til Aftenposten at:



«og ps: jeg er lite paranoid av natur, og anser meg som en venn av ambassaden - men svært oppgitt over at de lar datamaskiner styre deres verden»



Justisminister Grete Faremo har tatt grep og sagt Norge vil undersøke om nordmenn er overvåket av USA. Det skal bli spennende å se svaret, selv om jeg noterer meg at det i nyhetssak i dag fra ambassaden fremgår at de ikke bestrider at overvåkning finner sted.

Datamaskiner

Da datameldingen kom fra USA om at min innreise var truet, tok jeg straks dette opp med ambassaden i Oslo. Som alltid var hyggelige og behjelpelige. De foretok noen undersøkelser så langt de kunne, men måtte slukøret melde tilbake at

"We regret to inform you that the ESTA registration system is not maintained through our department (Department of State), but is maintained through the Department of Homeland Security."

Det ble presisert at dette var datastyrt, og at jeg måtte til en samtale før de kunne få ryddet opp. Hva datamaskinene reagerte på av min kommunikasjon eller mitt kontaktnett vet bare Homeland Security. Men fortsatt ingen levende mennesker der. At dataanalysene baserer seg på etterretning med både åpne og lukkede kilder er godt kjent nå. Facebook, Hotmail, Skype og kort sagt all datatrafikk som går via USA er kilder for dataetterretningen.

At Utenriksdepartementet i USA ennå - etter nesten et halvt år - ikke har greid å overstyre en egenrådig datamaskin varsler ikke om et godt samfunn. Datamaskiner er nyttige, men også farlige. Og når de går over til å styre oss i stedet for at vi styrer dem, er det kanskje grunn til å våkne opp.

Djevelskap

DDRs siste politisjef hadde full kontroll over landets borgere. Landet kunne derfor styres med jernhånd. Ønsket om å lagre mest mulig informasjon om borgerne er ikke nytt. Dette er som klippet ut av en av STASIs håndbøker: Vi må vite mest mulig om flest mulig. Det meste vil nok vise seg unyttig, men noe vil vise seg interessant.

Den som ofrer frihet for trygghet fortjener ingen av delene. Et samfunn der man lar seg skremme på en slik måte at man må fratas sin frihet for å beskytte friheten, har tapt. Dette lærte jeg best om nettopp fra en amerikansk delstatsguvernør i Lincoln Nebraska. Han var så lei av alle påleggene fra Homeland Security i Washington at han gikk motsatt vei med tanke på sikkerhet. Han åpnet regjeringsbygningen for folket så de kunne komme inn, og det var mulig å gå opp på hans kontor og banke på. Han avsto fra sikkerhetsvakter og pansrede biler. Hvorfor? Jo. Han hadde regnet ut at dersom noen først ville ta han, hadde de 24 timer av hvert døgn. Han ville sikkert bli angrepet der han minst ventet det. Ergo måtte han ha 24 timers vakthold rundt seg og sine dersom han skulle følge de føderale ønsker. Da ville han føle seg selv i et fengsel og ha ofret hele sin frihet. Det ville han ikke. Han brukte i stedet de føderale midlene til demningssikring i delstatens rurale områder, og beholdt sin frihet.

Derfor er det grunn til å reagere mot overvåkningssamfunnet. Hvis man ikke bryr seg, er det til slutt ingen igjen til å verne om friheten og enkeltmenneskene. Da vinner staten. Og folket taper.

Og dette vil jeg kjempe mot. Hva enn det kommer fra «totalitære regimer» av DDR-typen eller fra «demokratiske regimer» av USA-typen. Det er veldig leit hvis man ikke lenger kan se forskjellene på statsformene i deres praktiske politikk overfor de menneskene de skal tjene.

Reklame

Verdens smarteste ladekabel til mobil er norsk