RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Karine Haaland
Sist oppdatert:

Nei, Salangen Skole - flerkultur betyr ikke å utslette norsk kultur

Jeg stiller spørsmål ved logikken i det at norsk kultur og religion blir sett på som det største hinder for flerkultur og inkludering - i et meningsunivers der alle kulturer og religioner i prinsippet er likeverdige.

I år velger Salangen Skole å ikke fremføre sitt tradisjonsrike kristne påskespill i Salangen Kirke, fremført av ansatte og elever ved skolen.

Begrunnelsen, som gis av Salangen Kommune på deres hjemmesider, er at Salangen Skole definerer seg som en inkluderende skole og at påskespillet her virker splittende og til hinder for denne inkluderingen.

Hvorfor nettopp norske kristne kulturtradisjoner virker splittende og ødeleggende for inkludering beskriver skolen slik:
Arbeidet med påskespillet virker splittende, da elever med fritak fra kristen undervisning og fra å oppholde seg i kirken dermed ikke kan delta på øving eller oppføring av påskespillet.

Det er altså ikke er eleven/foresattes valg om å ikke delta i felles aktiviteter som anses som splittende.
Det er aktiviteten i seg selv som her anses som årsak til splittelsen.

Altså: Hvis du ikke vil være med de andre å se fotballkamp er det altså ikke du som er splittende, men fotballkampen.

Jeg velger å stille spørsmål ved logikken i det at en bestemt religion og kultur anses som splittende og hemmende for flerkultur og inkludering - i et meningsunivers der alle kulturer og religioner i prinsippet er likeverdige.

Jeg skriver dette med bakgrunn i å tilhøre en minioritetsreligion i Norge.

Vi som tilhører en slik minoritetsreligion eller kultur i Norge oppmuntres hele tiden til å være stolt av vår kultur og vår egenart og inkludere denne i det flerkulturelle samfunnet. Det er jo vel og bra.
Men hvorfor gjelder ikke dette for kristendommen og norsk kultur?

I likhet med de aller fleste andre med slik bakgrunn i Norge, har jeg ingen problemer med å forstå og godta at kristendommen er den største religionen i Norge, og at kristendommen er nedfelt i norsk kultur, tradisjoner og verdier i det sekulære og religiøse Norge gjennom religionens tusenårige historie her i landet.
Jeg har, i likhet med de aller fleste med tilsvarende bakgrunn , ingen problemer med å forholde meg til det som kalles den kristne norske kulturarven.

Jeg reagerer derfor mer og mer på den stadige tilsidesettelsen av norsk kultur og kristne tradisjoner i Norge.
Slik som vi ser nå i Salangen og slik vi har sett tidligere i andre steder i landet.
Anført av politikere, departementsråder og medgjørlige barnhagetanter, rektorer og lærere, gjøres det stadig mer komplisert å inkludere norske kristne kulturtradisjoner i norske skoler og barnehager.
Med begrunnelsen at norske kulturtradisjoner virker splittende og til hinder for inkludering og flerkultur.

Når man samtidig begeistret underkaster seg, og med letthet tilrettelegger for at man istedet skal følge en annen religions regler og påbud, tradisjoner og symbolbruk, fremstår det hele som komplett absurd.

Intensjonen er som alltid, den tolerante flerkulturen.
Men det å innrette samfunnet etter en ny religion som bare angår noen få, er ikke flerkultur.
Og det å diskreditere og utviske landets egen kultur, identitet og religiøse tradisjoner legger heller ikke grunnlag for toleranse og fredelig flerkulturell sameksistens.

Det skaper istedet en splittelse i befolkningen.
Mellom de få som får lov å være stolt av sin kultur og sin religion og de mange som ikke får lov.
Mellom de som får lov å tvinge alle andre til å danse etter deres pipe, og de som knapt nok får lov å danse etter sin egen.

Splittelsen er etter min mening ikke skapt av norske kristne kulturtradisjoner, slik departementsrådene, rektorene , barnehagetantene og politikerne skal ha det til.
Splittelsen er skapt av dem som anser landets opprinnelige kultur som en ulempe for inkludering og flerkultur, og anser alle andre religioner og kulturer som samlende og inkluderende, tolerante og nmenneskevennlige istedet.

Når den norske kristne kulturarven anses for å være det som hindrer inkludering og flerkultur i Norge, tolkes flerkultur med andre ord som at det norske samfunnet ikke er flerkulturellt så lenge landets opprinnelige
kultur fortsatt eksisterer.
Verdt å merke seg.
Først når landets egen kultur og religion er fjernet, er landet vårt flerkulturellt, er den tilsynelatende logikken.

En merkelig logikk
, ettersom flerkultur betyr å ha flere kulturer i samme samfunn.
Ikke utslettelse av en av kulturene.

Salangen Skole definerer seg som inkluderende.
Men inkludering betyr å inkludere noen i noe.
Inkludering forutsetter altså at det finnes noe som man kan bli inkludert i.
Men hva er det man skal inkluderes i - når norsk kultur og tradisjoner er utslettet?

Jeg skriver dette med bakgrunn i å tilhøre en minoritetsreligion i Norge.
Sånne som meg blir som sagt oppmuntret til å være stolte av vår egenart.

Av de samme forvirrede menneskene som hevder at norsk kultur og religion - i motsetning til min og alle andres - er krenkende, splittende, sårende, støtende og står i veien for den harmoniske flerkulturen og derfor må fjernes.
Norsk kultur med sine kristne tradisjoner - av alle kulturer og religioner i Norge - anses som den splittende og destruktive som må bort.
Fra Norge. For å gjøre den inkluderende flerkulturen mulig.
Forstå dere at dette er rett og slett skrullerier?

I Bergen hvor jeg kommer fra, opplevde vi stadig hårsåre østlendinger som hadde flyttet til byen vår og som lot seg krenke av våre buekorps, tromming, tre meter lange 17.mai-sløyfer, "Nystemten", Brann-tilbedelsen og all støyen og selvskrytet.
Kort sagt av vår kultur, vår identitet og våre tradisjoner.
Vet du hva vi gjorde da?

Da lo vi av de.

God påske , kjære nordmenn. Vær litt stolt av dere selv!

https://www.salangen.kommune.no/hvorfor-salangen-skole-ikke-setter-opp-paaskespillet.6100683-399591.html?showtipform=2