RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Karine Haaland

Offergeiten

" - når du hører budskapet som Sumaya leverer er det ikke et ungt menneske fra våre dager som snakker.

Det er budskapet til en 60-70 år gammel aktivist som repeterer slagordene fra 70- og 80-tallet da hun var ung og kjempet for kvinners rettigheter, var opptatt av hudfargen og kjempet mot Apartheid i SørAfrika, ropte "klassepurk" og kjempet mot Samfunnet og mot Mannen."


"Fuck Listhaug!" skriker Sumaya Jirde Ali.
Prisvinnende talsmann for Norges omlag 850 000 innvandrere og religiøse minioriteter.
Polakker, vietnamesere, eritreere, thaier, tyskere. Katolikker, hinduer, jøder, buddhister.
Har dere valgt henne selv? Eller har dere igjen fått hjelp fra snille hvite mennesker med tropehjelm og eget kunstgalleri?

Jeg har ikke så lyst til å skrive så mye om Sumaya.
Hun er bare det jeg selv var da jeg var ungdom slik som hun er nå.
En prisvinnende liten dumrian som en liten aktivist-elite og deres sympatisører har blinket ut som Hovedoffer for erkefienden Mannen - i nåtid den verste av dem alle: Den Hvite Mannen.
Ja, alle "hvite" mennesker. Og politikere og alle andre som er på den forhatte "høyresiden".
The Establishment, som de sa på 70-tallet.

Jeg vil heller rette fokuset mot dem som heier henne frem.
Sånne jenter som meg og alle andre kvinnelige artister og entertainere, forfattere og debattanter vi kommer og går.
På ett eller annet tidspunkt blir vi shanghaiet av denne lille eliten av kulturpersonligheter og mediafolk som gjerne vil ha oss som offergeit i Kampen Mot Samfunnet/Mannen.

De fleste små dumrianer skjønner etterhvert hva planen med alle de fine prisene og alt skrytet går ut på og trekker seg vekk.
Noen er smarte og skjønner det med èn gang. Jeg skjønte det først etter en stund. Men noen dumrianer blir igjen. Oppglødd av alle klappene på skulderen, all oppmuntringen.
De skriker seg hese. Fuck Listhaug, Fuck Erna, Fuck Mannen, Fuck Samfunnet. Fuck Purken! Fuck, fuck, fuck!!!
De voksne klapper og ler.
Det er som om de skulle sagt det selv.

Det tør de ikke.
Hadde de sagt det selv hadde de blitt stillt til ansvar. Fått berettiget kritikk.
Blitt behandlet som voksne mennesker.
Som hvite mennesker. Fullverdige mennesker.
Som må ta ansvar for det de sier og gjør.
Det vil de selvsagt ikke.
Det er derfor det ikke er dem selv, men den vesle dumrianen som skal femføre budskapet.

Alle slike små dumrianer er jenter. Unge jenter.

For unge jenter kan en ikke kritisere.
Det er stygt å kritisere en som er ung og det er ufint å kritisere en kvinne.
Både ungdom og kvinner regnes som underlegne, som ofre, sårbare og stakkarer i vårt samfunn.

I år har kulturvenstreaktivisteliten fått tak i litt av en offergeit.
En jente som ikke bare er ung og kvinne, men også fra Afrika, med mørk teint. Hudfargen som får alle "hvite mennesker" til å fylles med medlidenhet.
En stakkars jaget og diskriminert svart som ikke bare er ung og kvinne, men som også er muslim. Til og med tilslørt.
En som er "anderledes" på linje med homofile og transvestitter, til og med forfulgt, slik mange tror at muslimer er.

Et Kinderegg av en stakkar.
Gud nåde den som kritiserer henne.

For kritiserer du det hun sier eller gjør, blir du straks slått tilbake som hatefull rasist eller hetsende mannssjåvinist, kvinnehater, gretten gammel gubbe, hjerteløs, muslimhater, fremmedhater. En som hater det nye, ungdommen fremtiden.
Kort sagt - en hater, en hetser.

Samfunnet deler seg.
Kampen står mellom de Snille og de Slemme.
Mellom dem som støtter Sumaya og synes hun er en stakkar og en fargeklatt, en modig kvinne som står opp mot Mennene, står opp mot De Hvite Undertrykkerne.
Og mellom dem som kritiserer og gjennomskuer - altså hater og hetser.
De Hvite. Mennene. Undertrykkerne.
Svart mot Hvit. Menn mot Kvinner.

Jeg vil ikke si så mye om Sumaya.
For når du hører budskapet som Sumaya leverer er det ikke et ungt menneske fra våre dager som snakker.

Det er budskapet til en 60-70 år gammel aktivist som repeterer slagordene fra 70- og 80-tallet da hun var ung og kjempet for kvinners rettigheter, var opptatt av hudfargen og kjempet mot Apartheid i SørAfrika, ropte "klassepurk" og kjempet mot Samfunnet og Kjerka og mot Mannen.

Det er viktig å forstå at Sumaya er en ubetydelig person.
En brikke i et spill satt i scene av en liten aktivist-elite i samfunnet fordi de vil gjenta sitt eget ungdomsopprør om og om igjen.
Uten å måtte bli voksne og tåle kritikk.
Gjemt bak stadig nye offergeiter.