RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Kjell-Magne Rystad

Bompengeopprør kan bety slutten for dagens Oslo-byråd

Om et halvt år får Oslo 53 nye bomstasjoner. Dette vil ramme Arbeiderpartiets kjernevelgere på østkanten hardest, og kan bety katastrofevalg for Ap neste år.

Det er sterk motstand mot bompenger. I mars møtte rundt 4000 mennesker opp for å markere sin misnøye med bomring og økning av avgifter i Oslo. 
Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
Det er sterk motstand mot bompenger. I mars møtte rundt 4000 mennesker opp for å markere sin misnøye med bomring og økning av avgifter i Oslo.  Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Nye bomstasjoner vil ramme svært usosialt

1. mars neste år får Oslo hele 53 nye bomstasjoner, de aller fleste av dem på Oslo øst, der Arbeiderpartiet henter flest stemmer.

Samtidig er det i de østre bydelene folk kjører mest bil viser en undersøkelse fra Transportøkonomisk Institutt (TØI), gjengitt i tidsskriftet Samferdsel.

Tabellen som er utarbeidet av forskere ved Transportøkonomisk Institutt viser klart at det er de østlige bydelene i Oslo at flest bruker bil til jobb

Kilde: Tidsskriftet Samferdsel

Bydelene på Oslo øst har også noen andre fellestrekk. Dette er de områdene i Oslo hvor gjennomsnittsinntekten er lavest og som har størst innslag av ikke-vestlige innvandrere. Blant ikke-vestlige innvandrere har Arbeiderpartiet vanligvis fått svært høy oppslutning i valg. Også mange med innvandrerbakgrunn har bil. For dem vil bompengene svi ekstra hardt, nettopp fordi mange av dem har lav inntekt.

Venstresiden har lenge vært opptatt av å fortelle at Oslo er en delt by. De rike bor i vest, de fattigste bor i øst. Som vi ser av tabellen TØI har laget, er det altså i østkantbydelene det kjøres mest bil til jobb. Svært mange har ikke råd til å kjøpe ny elbil. Det er ikke høyrevelgeren på vestkanten som lader Teslaen sin i villagarasjen som rammes hardest av nye bomstasjoner. Resultatet av dette er at ingenting vil bidra sterkere til å øke klasseskillet i Oslo enn bomstasjonene som nå bygges.

Raymond Johansen lytter ikke

Få på venstresiden ser ut til å skjønne at bompenger er usosialt. Et unntak er Aftenposten-spaltist og tidligere leder for Sosialistisk Ungdom Andreas Halse. I en aviskommentar 5. september tar han til orde for at venstresiden bør omfavne bompengeopprøret. Begrunnelsen for det er at bompenger er svært usosialt. 

Det er absolutt ingenting som tyder på at byrådsleder Raymond Johansen vil lytte til dette. Tvert i mot har byrådsleder Johansen gitt byrådspartner MDG fritt spillerom i miljø- og samferdselspolitikken fra dag en. MDG har bekjempelse av privatbilismen som sin fremste sak. Prestisjeprosjektet Bilfritt byliv tvinges igjennom lenge før konsekvensene er utredet og uten at motforestillinger tas hensyn til. Biltrafikken skal bekjempes med alle midler, ikke minst bompenger. Rasmus Hansson, tidligere stortingsrepresentant for MDG, klarer til og med kunstykket å hevde at bompenger er sosialt rettferdig.

Oslo-byrådet vil neste år bruke 120 millioner kroner på å feire at Oslo har blitt utnevnt til europeisk miljøhovedstad for 2019. Hovedgrepet byrådet gjør for å forsvare prisen er å gjøre det vanskeligere for alle som bruker bil.

Akademikerelite mot vanlige folk

Det er ikke noe folkekrav at biltrafikken skal begrenses med høye bompenger. Svært mange er avhengige av bil i hverdagen, spesielt de som bor litt utenfor sentrum. Skal bilen erstattes med kollektivtransport eller sykkel, vil hverdagen bli svært mye vanskeligere for mange.

Det er heller ikke slik at luftforurensing gjør det nødvendig med mindre bilbruk. Hvis dette hadde dreid seg om forurensing, kunne det blitt lagt mye bedre til rette for utslippsfri transport gjennom raskere utbygging av ladestasjoner. Elbilsalget er uansett stort og økende, slik at utslippene fra personbiler er på vei nedover.

Det vi ser nå bærer derimot preg av å være en ideologisk kamp mot privatbilen. Denne krigen mot bilen føres an av en akademikerelite bosatt nær sentrum, og som ikke liker bil. De vil leve et liv der bilen er skiftet ut med store uhåndterlige elsykler. Denne livsstilen ønsker de å påtvinge alle andre også.

Ser vi på MDGs valgliste for Oslo fra forrige kommunevalg så ser vi hvem disse er.  Valglisten er spekket med universitets- og høyskolefolk, en gruppe som tradisjonelt har hatt store sympatier med ytre venstre. En av disse er Erling Dokk Holm, som har hevdet at privatbilen vil erstattes av droner. Temmelig høytsvevende for å si det forsiktig.

Kreftene på den ytre venstrekanten i politikken har aldri likt privatbilismen. Kort oppsummert er det slik at privatbilismens individualistiske karakter alltid har frontkollidert med sosialismens kollektivistiske tankegods. Privatbilen passer ikke inn i en verden der alle skal være like.

Sterk folkelig motstand

Miljø- og samferdselspolitikken møter sterk folkelig motstand. Det koker på Facebook. Nyhetsavisen Ja til Bilen i Oslo, som løpende dekker Oslo-byrådets krig mot bilen, har fått mer enn 22 000 medlemmer. Facebookgruppen Ja til miljø – NEI til økte bompenger (Oslo og Akershus) har nesten 34 000 medlemmer. Sistnevnte arrangerte protest mot bompenger 6. september med saktekjøringsaksjon fra Sandvika til Oslo.

Her ser vi alle bomstasjonene Oslo vil ha fra mars 2019.

Kilde: Statens Vegvesen

Bompengeopprøret som startet med stor styrke i Stavanger for noen uker siden, ser nå også ut til å nå hovedstaden med stor tyngde. Det blir spesielt spennende å se hvor stor oppslutningen blir der bompengene vil svi mest, i Oslos østlige bydeler. Arbeiderpartiet har allerede store problemer med oppslutningen i Oslo, der MDG, SV og Rødt til sammen nå har blitt like store som Ap.

Hva blir de politiske konsekvensene?

Det har i liten grad vært noen debatt i de politiske partiene om hvor stort innhugg bompengene gjør i lommeboken til folk. Fremskrittspartiet er det eneste partiet som er klar motstander av bompenger men har i liten grad fått gjennomslag, selv om partiet har hatt samferdselsministeren de siste fem årene. Til det har iveren for bompenger vært for stor blant de andre partiene.

Oslos byrådsleder Raymond Johansen. 

Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

9. september neste år er det kommunevalg. Det er grunn til å tro at bompenger blir et viktig tema over hele landet. Få steder er frontene i samferdselspolitikken skarpere enn i Oslo. I bompengespørsmålet i hovedstaden står den rødgrønne akademikereliten mot vanlige folk som får regningen tredd nedover hodet. Det blir svært spennende å se hva som blir de politiske konsekvensene av det opprøret som nå er i gang.

Skulle Aps kjernevelgere vise sin protest mot bompenger i kommunevalget neste år, kan resultatet bli et katastrofevalg for Raymond Johansen.