RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Kjell-Magne Rystad

Disse tallene setter Norges alkoholpolitikk i et merkelig lys

Tall fra Verdens Helseorganisasjon gir ikke støtte til Norges strenge alkoholpolitikk. Det er det ingen som vil snakke om.

Alkoholpolitikken er gjenstand for politisk dragkamp i Norge, men det er lite fokus på fakta og hvordan det står til sammenlignet med andre land.
Alkoholpolitikken er gjenstand for politisk dragkamp i Norge, men det er lite fokus på fakta og hvordan det står til sammenlignet med andre land. Foto: Kjell-Magne Rystad

Tidligere i høst la Verdens Helseorganisasjon (WHO) frem en rapport som viser hvilket omfang alkoholproblemer har i verden. Det er bra, for vi trenger tall og fakta for best å bekjempe samfunnsproblemer. At alkohol medfører store problemer og lidelser for verdens befolkning er det ingen tvil om. I følge WHOs rapport, som er på hele 478 sider, var det i 2016 på verdensbasis rundt tre millioner dødsfall som skyldtes alkohol. I tillegg skaper alkohol en lang rekke helseproblemer, sosiale problemer, vold og beslaglegger offentlige ressurser. Linken til rapporten finner du her.

Det er altså ingen tvil om at alkohol kan være farlig. Problemene med alkohol kan deles i to grupper. Den ene er konsekvenser som først og fremst rammer brukeren selv. Da snakker vi i praksis om sykdommer som kan skyldes alkoholbruk, herunder ulike kreftformer. Det andre er problemer som får større konsekvenser for omgivelsene, slik som problematisk alkoholbruk og alkoholavhengighet. Dette omtales som «alcohol use disorders» og «alcohol dependence» i WHOs statsistikk.

Tallene er fortiet

WHOs omfattende rapport viser hvordan det står til med alkoholforbruk og alkoholproblemer i nesten alle verdens land. Dette er derfor interessant lesning for alle som vil sette seg inn i hvordan det faktisk står til både i Norge og resten av verden når det gjelder alkohol.

Alkoholpolitikk er noe som engasjerer mange i Norge, og er jevnlig gjenstand for politisk dragkamp. Det seneste eksemplet på det fikk vi da KrF gjennom en finte i Stortinget nylig lyktes med å fjerne to vinflasker fra taxfreekvoten. En viktig symbolsk seier for avholdspartiet som skal forhandle om regjeringsdeltakelse.

Knut Arild Hareide og KrF lyktes nylig med å krympe taxfreekvoten med to vinflasker.

I lys av den oppmerksomheten og engasjementet som er rundt alkoholpolitikk skulle vi tro at det var interessant å få frem fakta om hvordan det egentlig står til. Hvor utbredte er alkoholproblemer i Norge sammenlignet med andre land som har en helt annen politikk? Er det slik at det hjelper å innføre stadig større avgifter, forbud og restriksjoner på alkoholområdet? Ja hva viser tallene?

Ingen ser ut til å være særlig interessert i det. Rapporten med tittelen «Global status report on alcohol and health 2018» fra Verdens Helseorganisasjon fikk ingen nevneverdig oppmerksomhet i norske media da den ble fremlagt tidligere i høst. Selv om rapporten er lang, er den likevel veldig oversiktlig og lett å finne frem i. Journalister som hadde ønsket det, kunne veldig lett lage sammenligninger mellom alkoholbruk og problemer i Norge med et hvilket som helst annet land eller verdensdel. Det var det ingen journalist som gadd å gjøre, selv om alkoholpolitikk engasjerer mange i Norge.

Norge har streng alkoholpolitikk – tallene tyder ikke på at den virker

Vi kan jo spekulere i hvorfor tall og fakta er så lite fremtredende i debatten rundt alkohol og alkoholpolitikk. Norge er med unntak av islamske land blant landene i verden som har aller mest restriktiv alkoholpolitikk. Få steder er avgiftene høyere og restriksjonene flere enn i Norge. Vi får stadig vite fra politikere, helsemyndigheter, avholdsorganisasjoner og forskningsmiljøer på rusfeltet hvor viktig det er å holde fast ved denne politikken. Alkohol er jo så farlig, så derfor må vi ha den strenge politikken, og helst innføre enda flere restriksjoner. Underforstått at streng alkoholpolitikk virker. Det må jo virke å forby, avgiftsbelegge og begrense? Eller?

Det er her WHOs statistikk og sammenligning med andre land blir interessant lesning. Når man begynner å bla igjennom den omfattende rapporten fra WHO, vil man raskt se at det er noe som ikke stemmer. Det er nemlig slett ikke slik at Norge med sin strenge alkoholpolitikk har mindre alkoholproblemer enn andre land. Skal vi tro tallenes tale, så er det ikke mindre alkoholavhengighet og problematisk alkoholbruk i Norge enn i andre land. Men det er det altså ingen som vil snakke om.

Hvordan det står til i Norge vises på side 280 i rapporten. Tallene viser at det er hele 4 prosent av den norske befolkningen over 15 år som lider av alkoholavhengighet. Det er høyere enn det europeiske snittet på 3,7 prosent. 7,2 prosent av befolkningen har problematisk alkoholbruk. Det er noe lavere enn det europeiske snittet på 8,8 prosent. Som vi ser av tallene er problemene mye større for menn enn for kvinner.

Denne tabellen viser hyppigheten av bl.a. alkoholavhengighet og problematisk alkoholbruk i Norge sammenlignet med gjennomsnittet i Europa

Det må sies at gjennomsnittstallene for Europa er sterkt preget av land i Øst-Europa der alkoholproblemene er omfattende, særlig Russland. Sammenligner vi med land i Vest-Europa og Syd-Europa blir bildet et helt annet. Til tross for klart større alkoholforbruk, er problematisk alkoholbruk og alkoholavhengighet mye mindre utbredt i mange europeiske land enn det er i Norge.

I Italia, som i 2016 hadde akkurat samme alkoholforbruk per innbygger som Norge, 7,5 liter, er alkoholproblemene veldig mye mindre enn i Norge. Tallene for Italia (side 270 i rapporten) viser at bare 0,6 prosent av Italias befolkning lider av alkoholavhengighet mens 1,3 prosent har problematisk alkoholbruk. Det er grovt sett en femtedel av utbredelsen i Norge.

Italia har samme alkoholforbruk per innbygger som Norge, men har likevel veldig mye mindre utbredelse av alkoholavhengighet og problematisk alkoholbruk.

Også i land med vesentlig høyere alkoholforbruk enn Norge, slik som Frankrike og Tyskland, er alkoholavhengighet og problematisk alkoholbruk mindre utbredt enn i Norge.

Man skal alltid være litt varsom med å tolke tall, men ser vi på tallene fra WHO, er det vanskelig å finne støtte for at streng alkoholpolitikk har noen virkning i forhold til de alvorligste sidene ved alkoholbruk: problematisk alkoholbruk og alkoholavhengighet. Tallene fra Verdens Helseorganisasjon passer rett og slett ikke inn i det bildet som tegnes av norsk alkoholpolitikk som nødvendig og vellykket.

Sykdomsfare begrunner ikke Norges strenge alkoholpolitikk

Så skal det også sies at alkoholforbruk, i alle fall over et visst nivå, øker faren for ulike sykdommer. Men her må høyt alkoholforbruk betraktes på akkurat samme måte som alle andre former for usunn livsstil. For mye fett, sukker og mangel på fysisk aktivitet er også skadelig for helsen. For folk som klarer å ta frie valg, og det klarer de fleste av oss, så må vi faktisk ta et ansvar for dette selv. Det får holde med at myndighetene opplyser oss om hva som er sunt og usunt, så må voksne mennesker få lov å ta sine egne valg så lenge det ikke begrenser andres frihet til å gjøre det samme. Slik må det være i et fritt land.

Restriktiv politikk er det også vanskelig å begrunne ut fra samfunnsøkonomi. Riktignok er sykmeldinger og sykehusopphold dyrt for samfunnet. De største kostnadene er likevel knyttet til fremtidige pensjoner og eldreomsorg. De som lever sunnest og lengst vil også bli svært kostbare for samfunnet. Det er derfor ikke noen god grunn til å moralisere overfor folk som nyter alkohol, mat eller trener litt for lite utfra at de skader samfunnets og dermed andres økonomi.

Nå er det julebordsesong. Nyt gjerne alkohol til maten. Oppførselen din er ditt eget ansvar, ikke alkoholens.