RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Kjell-Magne Rystad
Sist oppdatert:

Kan Kjetil Rolness ta innersvingen på SSB?

I ellevill krangel med sosiolog Kjetil Rolness avslører Statistisk Sentralbyrås seksjonssjef Tonje Køber at hun enten ikke kan regne eller er uredelig. Det er alvorlig for tilliten til SSB.

Sosiolog Kjetil Rolness 
Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix
Sosiolog Kjetil Rolness  Foto: Fredrik Varfjell / NTB scanpix

Krangel om innvandreres arbeid
Krangelen mellom Rolness og Køber dreier seg om sysselsettingen til innvandrere i Norge. Rolness, kjent både som sosiolog, samfunnsdebattant og under artistnavnet Jens Pikenes, har forsøkt å få ut tall fra SSB om hvor mye innvandrere jobber og bidrar til samfunnet. Tallene han har etterspurt har ikke SSB vært villige til å gi. Derfor har Rolness gjort sine egne beregninger ut fra andre sysselsettingstall for innvandrere som SSB har offentliggjort.

Beregningene til Rolness, som han har gjort med helt enkle utregninger, viser at det er kun 9,5 prosent av somaliske kvinner i Norge som jobber heltid. Dette tallet, som SSB enten må kjenne til eller like enkelt som Rolness regne seg frem til, har altså ikke SSB villet gi Rolness. På den bakgrunn skrev Rolness 20. august en kronikk i Aftenposten hvor han både presenterte sine tall og beskrev hvordan SSB hadde vegret seg for å gi ham dem.

SSB med håpløst motangrep
Det at SSB ikke utgir sentrale tall om innvandring og sysselsetting er i seg selv alvorlig. Det gir et inntrykk av at det er informasjon som skjules. En mistanke om at informasjon skjules bidrar til å senke tilliten til SSB som institusjon.

Verre skulle det bli. I et svar til Rolness 21. august går Tonje Køber, Seksjonssjef, Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i Statistisk sentralbyrå, til kraftig motangrep. Her hevder hun både at tallene Rolness etterspør er publisert og at han kunne fått dem ved å sende en epost. Det siste gjorde ikke Rolness fordi han i tilfelle måtte betale ganske mye for dem, hevder Rolness senere.

Fredag svarte SSB nok en gang Rolness i Aftenposten: Regner Statistisk sentralbyrå riktig? 

Rolness kunne altså ikke finne tallene han var ute etter og som Køber ser ut til å hevde er publisert. Det er likevel ikke det mest alvorlige. Virkelig alvorlig blir det når Køber forsøker å tilbakevise Rolness' beregnede tall for somaliske kvinners sysselsetting. Her skriver Køber:

«Her får man for eksempel vite at 24,6 prosent av bosatte somaliske kvinner i alderen 15–66 år er sysselsatt, og at 38,7 prosent arbeider 30 timer eller mer. Altså langt flere enn de 9,5 prosentene som Rolness refererer til.»

Problemet her er at tallene Køber presenterer viser at Rolness har regnet rett, men Køber påstår likevel at Rolness tar feil. For å vise dette enkelt:

24,6 prosent av somaliske kvinner i Norge i alderen 15-66 år er sysselsatt

38,7 prosent av de sysselsatte somaliske kvinnene arbeider 30 timer eller mer (full jobb)

Dette innebærer at 9,5 prosent av alle somaliske kvinner i Norge i alderen 15-66 år arbeider heltid. Svaret fås ved å gange de to prosenttallene sammen. 24,6 prosent ganger 38,7 prosent er 9,5 prosent.

Dette er enkel matematikk som ungdomsskoleelever forventes å kunne. Når SSBs seksjonssjef Køber påstår at Rolness tar feil, bekrefter hun med det bare at hun selv ikke er i stand til å regne. Dette tar Rolness henne kraftig for i et nytt leserinnlegg 22. august.

Kan det virkelig være en regnefeil?
Statistisk Sentralbyrå er Norges viktigste leverandør av statistikk og tall. Å ha et godt faktagrunnlag er helt avgjørende for å treffe riktige beslutninger i samfunnet. Ikke minst gjelder dette viktige politiske vedtak. Skal våre politikere ta riktige beslutninger på våre vegne, er de avhengige av å vite hva som er sant om innvandring, arbeidsliv og veldig mye annet.

Dette innebærer at SSB må levere tall og fakta som alle både kan stole på og ha tillit til. SSB har derfor en tung fagekspertise innen både statistiske og økonomiske beregninger. SSB har i årtier vært regnet blant de gjeveste steder å jobbe for samfunnsøkonomer og statistikere.

På denne bakgrunnen er det helt utrolig at en av sjefene i SSB klarer å skrive noe så hårreisende som seksjonssjef Køber gjorde i sitt innlegg i Aftenposten. Det er vanskelig å tro at hun i sin stilling kan besitte en så total mangel på regneferdigheter som hennes avisinnlegg kan tyde på. Hvis mattekunnskapene virkelig er så dårlige hos en SSB-leder er det sjokkerende for å si det forsiktig.

Er det bevisst manipulering?
Dessverre er alternativet til dårlige matematikkunnskaper enda verre. Alternativet er at Køber utmerket kjenner tallet for somaliske kvinners sysselsetting og hvordan det beregnes. Hvis hun gjør det, og likevel fornekter det slik hun gjør, er det særdeles alvorlig. I så tilfelle snakker vi om en bevisst fordekning av sannheten. Manipulasjon av offentligheten.

Dette er enda mer alvorlig for SSBs tillit enn at seksjonssjefen er ute av stand til å regne. Skal vi ha tillit til SSB som institusjon må vi ha tillit både til at tallene som presenteres er riktige og at tall folk vil se faktisk blir utgitt. Tall kan ikke holdes tilbake. SSB må gjerne mene at tall for somaliske kvinners sysselsetting ikke er viktig eller relevante, men kan ikke av den grunn holde dem skjult.

I Christine Meyers ånd?
Innvandrings- og integreringsfeltet er politisk eksplosivt. Derfor er det ekstra viktig at tall utarbeides og presenteres på en redelig måte. SSBs tillit er avhengig av politisk uavhengighet. Dersom SSB oppfattes å ha en politisk agenda med statistikk og tall som presenteres, vil det bidra til å redusere denne tilliten.

Tidligere direktør i Statistisk Sentralbyrå SSB, Christine Meyer, under de åpne høringene i Kontroll- og konstitusjonskomiteen på Stortinget om håndteringen av omorganiseringen i SSB

Akkurat spørsmålet om politisk agenda på innvandrings- og integreringsområdet var kjernen i alt bråket rundt tidligere SSB-leder Christine Meyers avgang i november i fjor. Bråket startet som kjent for alvor etter at forskeren Erling Holmøy, som tidligere arbeidet med forskning knyttet til innvandring i SSB, ble omplassert i forbindelse med en stor omorganisering av SSB. Mistanken var at Holmøy, som har vært frittalende rundt tall på innvandrings- og integreringsområdet, ble omplassert fordi Christine Meyer ikke likte innholdet i forskningen han publiserte. Altså en mistanke om at Meyer hadde en politisk agenda for å holde tilbake tall om innvandring.

Er det i dette ærendet seksjonssjef Tonje Køber er ute nå?

Det er Tonje Køber som bør omplasseres
Uansett om det er elendige matematikkunnskaper eller bevisst manipulering Tonje Køber driver med er det alvorlig for Statistisk Sentralbyrås omdømme.

Jeg mener SSB ikke kan holde seg med en leder som opptrer på denne måten. SSB er helt avhengige av samfunnets tillit. Skal tilliten bestå er det nødvendig at ledelsen i SSB tar tak i dette. Ledelsen må sørge for at SSB lager riktige tall som presenteres på en redelig måte.

Seksjonssjef Tonje Køber har bevist at hun ikke er i stand til å utføre sitt arbeid på en tillitvekkende måte. Det er hun som trenger omplassering.

SSB og Kjøber er gitt anledning til å svare på innlegget.