Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Kjell-Magne Rystad

Raymond Johansen i ekkokammeret

Byrådets storslåtte feiring av at Oslo i år er europeisk miljøhovedstad har startet. All klappingen bærer preg av ekkokammer. Motforestillinger stenges ute.
Oslos byrådsleder kjører hardt på for å feire Oslo som europeisk miljøhovdstad i 2019. Motforestillinger er ikke så velkomne.
Oslos byrådsleder kjører hardt på for å feire Oslo som europeisk miljøhovdstad i 2019. Motforestillinger er ikke så velkomne.

Storslått feiring

Fredag gikk startskuddet for byrådets storslåtte feiring av Oslo som europeisk miljøhovedstad. Hele 118 millioner kroner skal svies av på en lang rekke ulike arrangementer gjennom hele 2019. Mye kan sies om hva disse pengene ellers kunne gått til. Det er åpenbart mange andre gode formål, slik som eldreomsorg, skole og barnehager, som kunne trengt de 118 millionene. Kritikken mot den storslåtte feiringen har da også vært stor. På Raymond Johansen og resten av byrådet preller kritikken av som vann på gåsa.

Men hva er det egentlig byrådet feirer? Hva har byrådet gjort eller skal gjøre som skulle gjøre dem fortjent til denne storslåtte pengebruken. Akkurat det er ikke like lett å få øye på. Det ropes høyt om klima og forurensning. Er tiltakene fornuftige for å redusere forurensningen. Bilfritt sentrum skal visstnok være en velsignelse. Er det det, og i tilfelle for hvem? Enorme beløp skal brukes på Oslos sykkelstrategi. Vil dette virke og er tiltakene fornuftige? Hva med varetransporten? Kan virkelig sykkeltransport være en fornuftig løsning for varetransporten?

Fornuften er ikke lett å se. Det skal vi se litt nærmere på.

Bilfritt byliv har ingenting med forurensning å gjøre

Det største prestisjeprosjektet for Oslo-byrådet er Bilfritt byliv. Før jul var planen klar og vil ventelig bli vedtatt av bystyret i løpet av våren. Det skjer nok, for byrådet vil neppe risikere å vente til etter kommunevalget med å få dette vedtatt.

Til tross for at planen for Bilfritt byliv fortsatt ikke er vedtatt i bystyret, så er planen allerede i stor grad gjennomført. Noen utredning av konsekvensene er ikke fremlagt før gater har blitt stengt og parkeringsplasser fjernet. Om dette er en forsvarlig demokratisk prosess eller i tråd med lovgivningen kan det absolutt stilles spørsmål ved. Lovregulering på dette området er til for å sikre forsvarlige prosesser og at folk skal kunne bli hørt før tiltak iverksettes.

Slik er det ikke med Bilfritt byliv. Byrådets strategi har vært å gjennomføre et stort antall mindre tiltak hver for seg før noen samlet plan er vedtatt, konsekvensutredning som vurderer helheten er utarbeidet, eller publikum har fått god anledning til å uttale seg.

Klima- og utslipp fremmes høylytt fra byrådet som begrunnelse for Bilfritt byliv. Det er like fullt viktig å være klar over at dette har lite med forurensing å gjøre. Transporten er allerede i ferd med å bli utslippsfri. Ladbare biler utgjør nå mesteparten av nybilsalget. Dessuten var ladeplasser for elbil noe av det første som forsvant da Bilfritt byliv skulle gjennomføres.

Det råtnende og lite brukte utekontoret i Øvre Slottsgate har blitt et symbol på mislykket bilfritt byliv. På gaten kan restene av prikker malt med veggmaling som byrådet betalte 700 000 kroner for så vidt skimtes.

I stedet for parkeringsplasser er sentrum fylt med installasjoner som mest kan betegnes som søppel. Utekontor står der og råtner, jernkasser med små furutrær står og råtner. Dyre prikker malt på gaten har for lengst flasset av. Selv informasjonspunktet ved Oslo S, med storskjermer og gjør-det-selv sykkelverksted, er nå et trist skue. Ingen skuelystne å se. Ingen syklister som fikser sykkelen. Ingen som bruker demosykkelløypen som er fullstendig nediset på den store festdagen.

Ved Oslo S har byrådet fått satt opp et informasjonspunkt med storskjermer i anledning prisen som europeisk miljøhovedstad. På dagen der startskuddet for feiringen går, er informasjonspunktet med gjør det selv sykkelverksted omgitt av isholke. Ingen brukere å se. Demosykkelløypen rundt inforsenteret kan så vidt skimtes under isen.

Er det dette byrådet skal svi av 118 millioner kroner for å vise frem?

13,5 milliarder til sykkelstrategi – sentrum blir verre for syklister

Selv sykler jeg daglig til kontoret i Oslo sentrum hele året. Ut fra dette forventer kanskje byrådet at jeg ser store fordeler med bilfritt byliv. Det gjør jeg ikke. Som syklist ser jeg ingen fordeler med at sentrum blir bilfritt.

Man skal ikke ha veldig mye erfaring som syklist før man merker at gågater er det absolutt verste stedet å sykle. Dess færre biler i gaten, dess flere vimsete fotgjengere med propper i ørene og nesen ned i telefonen blir det. Skal man passere Oslo sentrum med sykkel, er en omvei utenom absolutt å foretrekke. Syklister er selvsagt også interessert i å komme seg effektivt frem. Da er ikke bilfrie gater i sentrum det beste.

Hele 13,5 milliarder kroner skal brukes på Oslos sykkelstrategi. Da skulle man tro at i alle fall enkle tiltak for å gjøre sykling tryggere ble iverksatt. Her er det mye som mangler. Penger brukes i stort monn, men det er ofte dårlige løsninger og manglende kvalitet. Et stort problem for sikkerheten til syklister er den elendige kvaliteten på veidekket i Oslos gater. Hull i asfalten, langsgående kanter og dype groper etter busshjulene er farlige sykkelfeller. Slikt ser det ikke ut til at byrådet hverken forstår eller evner å fikse.

Selv om hele 13,5 milliarder kroner skal brukes på Oslos sykkelstrategi, makter ikke byrådet å få lagt veidekke som er trygt å sykle på. Her ser vi at det har dannet seg en skarp kant langs sykkelfeltet som vil være farlig for syklister. Bildet er tatt like ved Oslo Havnelager.

Latterlige løsninger for varetransporten

Kanskje det mest tåpelige er hvordan byrådet ser for seg at varetransport skal foregå i Oslo sentrum. Her skal det satses på store lastesykler, eller MDG-traktor som det heter på folkemunne. At dette skal være en fornuftig og effektiv løsning, er svært vanskelig å tro. Det er det selvsagt heller ikke, noe en evalueringsrapport fra Transportøkonomisk Institutt (TØI) også tydelig viser. Der slikt har blitt prøvd, f.eks. i London, viste det seg at trafikken i sentrum faktisk økte. Stikk motsatt av hensikten.

Transportgiganten DB Schenker har begynt frakt i Oslo sentrum med store varesykler som denne. Med tilhenger er lengden som en liten bil uten at lastekapasiteten er noe større. Det er svært vanskelig å se at disse store doningene kan være en fornuftig løsning for varetransport.

Likevel forsøkes dette i Oslo til samferdselsbyråd Lan Marie Berg sin store glede. Både DB Schenker og DHL har satt i gang transport med lastesykler. Hver sykkel kan ikke frakte mer enn ca 200 kilo gods, altså ikke mer enn det som kan legges i bagasjerommet på en liten småbil. Med tilhenger er disse syklene faktisk like store som små biler, men kan likevel presse seg frem på fortau, i gågater og andre steder biler ikke kan eller bør kjøre. Hvordan blir Oslo sentrum dersom varedistribusjonen skal baseres på dette? Det må enormt mange slike sykler til. Det fleste forstår at det blir helt håpløst med et stort antall slike sykler i gatene. Bilfritt sentrum blir i alle fall ikke bra for andre som ferdes der da.

Hva DHL og DB Schenker kan oppnå med dette, utover godvilje fra dagens byråd, er vanskelig å se.

Byrådets ekkokammer

Mens ørene lukkes for all kritikk, tar byrådet til seg all ros som måtte komme. Her har både byrådsleder Raymond Johansen og Miljø- og samferdselsbyråd Lan Marie Berg reist verden rundt på konferanser og fått lovord fra andre byer. Under klimakonferansen i San Fransisco i fjor høst haglet hyllestene fra ledere av andre byer som deltok.

Media er også med få unntak veldig positive til byrådets planer. Få kritiske stemmer høres fra den kanten og få kritiske spørsmål stilles. Ingen spør om tunge store varesykler i Oslo sentrum er en god ide. Det er heller ingen som spør om det er de riktige tiltakene som settes i verk i den dyre sykkelstrategien.

I det hele tatt ser byrådet nærmest ut til å befinne seg i et ekkokammer. Selv kommentator Andreas Slettholm i den ellers så bilfrittvennlige Aftenposten erkjenner at det kommer slik ukritisk ros. Når klimabyene hyller hverandre, er det god grunn til å ta hyllesten med en klype salt.

For å bli bedre klimabyer trengs et kritisk blikk, ikke ukritisk hyllest fra et ekkokammer av andre klimabyer samt storparten av media. Det blir også spennende å se hvordan velgerne reagerer til høsten på at mer enn 50 nye bomstasjoner åpnes.

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).