Gå til nye Nettavisen

Lyst til å se den nye Nettavisen?

RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Kjell-Magne Rystad

Sløser bort bilistenes bompenger

Bompengeselskapet i Trondheim har tatt opp lån til høye renter og har samtidig store bankinnskudd. Bilistenes penger sløses bort på elendig finansiering.
Autopass-brikken har bidratt til å redusere innkrevingskostnadene for bompenger. Alt er derimot ikke like bra når det gjelder bompengeselskapenes finansiering. Foto:  Kjell-Magne Rystad
Autopass-brikken har bidratt til å redusere innkrevingskostnadene for bompenger. Alt er derimot ikke like bra når det gjelder bompengeselskapenes finansiering. Foto:  Kjell-Magne Rystad

Regionalt bompengeselskap som skal vokse.

Bompengeselskapet Vegamot AS har ansvaret for bompengeinnkrevingen og driften av bomstasjonene i og rundt Trondheim. Vegamot er i forbindelse med bompengereformen utpekt til å bli et av de fem regionale bompengeselskapene. Dette innebærer at Vegamot etterhvert skal få ansvar for all bompengeinnkreving i Trøndelag og Møre og Romsdal.

Tanken bak bompengereformen er at bompenger skal innkreves mer kostnadseffektivt slik at belastningen for bilistene ikke blir unødig høy. Administrasjonskostnader er selvsagt viktig, men det har minst like stor betydning hvordan bompengeselskapene er finansiert. Bompengeselskapene rundt om i landet har mange titalls milliarder kroner utestående i gjeld. Rentekostnadene har derfor stor betydning for når prosjektene blir nedbetalt.

Dette svarer Vegamot:

(Klikk på bildet.)

Høye renter på lån – store bankinnskudd til lave renter

Ser vi Vegamot nærmere etter i kortene, ser finansieringen alt annet enn bra ut. I forhold til inntektene i bompengeselskapet, har ikke Vegamot spesielt mye gjeld. I 2017 var inntektene på 981 millioner kroner for konsernet. Ved utgangen av året var rentebærende gjeld 1,46 milliarder kroner, dvs. knappe 1,5 ganger inntektene. Ved starten av året var den rentebærende gjelden 1,66 milliarder kroner.

I note 13 i Vegamots årsregnskap for 2017 finner vi en oversikt over selskapets rentebærende gjeld. Ved utgangen av året hadde selskapet en obligasjonslån på 1,2 milliarder kroner og et sertifikatlån på 260 millioner kroner.

Med såpass lav gjeldsbelastning burde det ikke være så kostbart for Vegamot å låne penger. Likevel er rentekostnaden for deler av lånet på over 6 prosent. Det er veldig mye høyere enn det folk betaler på huslånet i dag. Det er også veldig mye høyere enn det både staten og Trondheim kommune kunne låne penger til i 2017. Til sammen betalte Vegamot 77 millioner kroner i renter i 2017.

Venstre kolonne viser finansinntekter og finanskostnader i Vegamots regnskap for 2017. Renteutgiftene er 77,2 millioner mens renteinntektene er 7,4 millioner. Posten Endring i derivater er en engangseffekt ved at selskapet pga. endring i rentenivået har fått en gevinst på rentesikringsavtaler. (Kilde: Vegamot AS Årsregnskap 2017)

Det som gjøre dette ekstra ille, er at Vegamot ikke burde trengt å låne alle disse pengene. Rundt halvparten av beløpet stod som bankinnskudd til lav rente. Vegamot hadde hele 957 millioner i banken i begynnelsen av året og 641 millioner i slutten. For dette mottok bompengeselskapet 7,4 millioner i renteinntekter. Det utgjør en innskuddsrente på ca. 0,9% når vi legger gjennomsnittet av bankinnskuddene i starten og slutten av året til grunn. Altså veldig mye mindre enn bompengeselskapet har lånt penger til.

Trekker vi bankinnskuddene fra den rentebærende gjelden får vi netto rentebærende gjeld. Ser vi på forholdet mellom netto rentekostnader og netto rentebærende gjeld, blir rentesatsen bompengeselskapet i virkeligheten betaler skyhøy. Netto rentekostnader var i 2017 på 69,8 millioner kroner mens gjennomsnittlig netto rentebærende gjeld var rundt 750 millioner kroner. Dette innebærer at bompengeselskapets netto rentekostnader i forhold til netto rentebærende gjeld var på over 9%.

Slik ser finansieringen og rentekostnadene for Vegamot ut etter justering av tallene for bankinnskudd. Den reelle renten som betales for en netto rentebærende gjeld på 755 millioner kroner er hele 9,2% Kilde: Kjell-Magne Rystad og Vegamots årsregnskap 2017

Dette betyr at Vegamot, med penger betalt av bilistene i Trondheims-området, i praksis betaler renter som nærmer seg det folk betaler på forbrukslån. De fleste forstår at dette ikke er fornuftig. Finansieringen av bompengeselskapet Vegamot er sløsing med bilistenes penger.

Dette burde selskapet betalt i renter

Som nevnt kan både Trondheim kommune og staten i dag finansiere seg billigere enn det Vegamot betaler i renter. I følge Norges Bank var gjennomsnittlig rente på 10-årige statslån 1,64% i fjor. Det innebærer at staten kunne låne penger til fast rente for bare litt over fjerdeparten av det bompengeselskapet Vegamot betalte for den dyreste delen av sine lån. Hadde Vegamot kunnet finansiere nettogjelden sin til denne renten, ville selskapet i fjor ha spart hele 57 millioner av bilistenes penger.

Obligasjonslånene Vegamot har er tatt opp i årene 2009-2011. I denne treårsperioden var årlig gjennomsnitt av 10-års statsobligasjonsrente hhv. 4,00%, 3,52% og 3,12%, dvs. 3,55% i gjennomsnitt for treårsperioden. Dette er fortsatt veldig mye lavere enn det Vegamot har i lånekostnader. Vegamot har fast rente på gjelden gjennom såkalte rentebytteavtaler. I hvilken grad det er fornuftig å ha fast rente på bompengeselskapets gjeld gjennom rentebytteavtaler er et høyst diskutabelt spørsmål. Sikret med rentebytteavtaler er lånekostnaden for store deler av selskapets obligasjonslån ca 2,5 prosentpoeng høyere enn det 10- års statsrente i 2010 skulle tilsi. Med rentefall i ettertid, så er det også klart at finansieringen har blitt veldig mye dyrere enn dersom bompengeselskapet hadde vært finansiert til flytende rente.

Også Trondheim kommune betaler mye mindre for gjelden enn det byens bompengeselskap gjør. I slutten av 2016 kunne Trondheim kommune låne 500 millioner kroner med en rente som var bare 0,432% høyere enn tre måneders NIBOR-rente, dvs. renten som er satt mellom norske banker. Dette innebærer at Trondheim kommune i 2017 betalte ca. 1,3% rente på dette lånet når vi legger statistikk fra Oslo Børs for NIBOR-renten til grunn. Skulle lånet vært gjort om til 10 års fast rente ville renten antakelig blitt ca 2,6%. Fortsatt veldig mye lavere enn det byens bompengeselskap betaler.

Ordfører Rita Ottervik kan på vegne av Trondheim kommune låne penger veldig mye billigere enn det byens bompengeselskap gjør. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix

Ser vi på hva andre bompengeselskaper betaler i renter, kommer Vegamot også veldig dårlig ut. Vegfinans E6 Gardermoen-Moelv AS finansierer seg veldig mye billigere enn det Vegamot gjør og sitter heller ikke med store bankinnskudd. I følge siste årsregnskap hadde dette Vegfinans-selskapet 3,4% i rentekostnad i 2017 som faller til ca. 2% i årene fremover etter at renten er sikret.

Andre bompengeselskaper har finansiert seg vesentlig billigere enn det Vegamot har gjort. Her vises finansieringskostnadene for E6 mellom Gardermoen og Moelv. (Kilde: Årsregnskap 2017 Vegfinans E6 Gardermoen-Moelv AS)

Det burde ikke være noen grunn til at et bompengeselskap skal sitte med store kontantbeholdninger. Inntektsstrømmen er jevn og kostnadene forutsigbare. Kontantbeholdning tilsvarende to måneders inntekter burde holde. I stedet for rundt 800 millioner i bankinnskudd burde Vegamot klare seg med 165 millioner. Det ville gitt en rentebærende gjeld på 920 millioner kroner i 2017. Med finansieringsalternativer som vist i tabellen nedenfor ville Trondheims bilister blitt spart for store beløp.

Denne oversikten viser hvor mye Vegamot kunne spart i renteutgifter i 2017 dersom bompengeselskapet hadde hatt en bedre finansiering. Beregninger: Kjell-Magne Rystad

Finansieringen er sterkt kritikkverdig - staten har hovedansvaret

Som vi ser av beregningene i tabellen så kunne Vegamot spart mellom nesten 40 og nesten 60 millioner kroner i renteutgifter i 2017 dersom bompengeselskapet hadde hatt en bedre finansiering. Dette er penger som må betales av bilistene uten at det kommer andre enn kreditorene til nytte.

Både Vegamot, bompengeselskapets eiere og staten har ansvar for dette.

Vegamots styre og ledelse har et åpenbart ansvar for å forvalte selskapets finanser på en god måte. Ut fra regnskapene ser ikke dette bra ut. Det er synes ikke fornuftig at selskapet låner til en rente som i gjennomsnitt er rundt 5% samtidig som store beløp plasseres i banken til mindre enn 1% rente.

Konfrontert med dette, uttaler Vegamots daglige leder Marius Maske følgende:

"Vegamot er underlagt bompengeavtalen med Statens Vegvesen. I avtalens punkt 6, 3. avsnitt står det: «Det må ikke forekomme åpent eller skjult overføring av bompengeinntekter til andre formål, herunder andre bompengeprosjekt som ikke omfattes av Stortingets vedtak». Det betyr i klartekst at Vegamot ikke kan benytte ledige midler på et prosjekt til å nedbetale gjeld på et annet prosjekt."

Ut fra dette synes det klart at bompengeselskapet selv har ikke mulighet til å gjennomføre en samlet finansiering av prosjektene på en fornuftig måte.

Vegamots eiere har ansvar for å etterse bompengeselskapet. Bompengeselskapet er eid med en tredel hver av fylkeskommunene Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag ved utgangen av 2017. Trondheim kommune, som har kausjonert for deler av Vegamots gjeld, kan som vi ser låne penger mye billigere enn det Vegamot har gjort. Mesteparten av inntektene kommer fra bomstasjoner i Trondheim. Hadde kommunen i stedet for kausjon kunnet låne penger til bompengeselskapet til samme rente som kommunen selv betaler på nye lån, ville Trondheims innbyggere spare 40-60 millioner kroner årlig.

Endelig burde staten stilt opp med finansiering. Det er meningsløst at offentlige bompengeselskaper skal finansiere seg til mye høyere rente enn det staten selv kan. Pengene brukes tross alt av det offentlige, enten det går til veier, kollektivtrafikk eller inn i de offentlige budsjettene.

Generelt er det største problemet likevel at hvert enkelt prosjekt finansieres for seg, tildels gjennom forhåndsinnkreving av bompenger. Dette følger av at Stortinget vedtar hvert bompengeprosjekt med finansiering hver for seg. Forhåndsinnkrevde bompenger og annen overskuddslikviditet i bompengeselskapet settes i banken eller rentepapirer til lav rente, samtidig som det for andre prosjekter lånes penger til veldig mye høyere rente.

Når et bompengeselskap håndterer flere prosjekter slik Vegamot gjør, blir resultatet at finansieringen i sum ser absurd kostbar ut. Det er den også. Men staten må altså ta mye av skylden for dette gjennom vedtakene i Stortinget som ikke sees i sammenheng og som er fulgt opp i avtaler mellom Statens Vegvesen og bompengeselskapene.

Dette bør staten gjøre

Finansieringen av bompengeselskapet Vegamot, som blir et av de regionale bompengeselskapene etter bompengereformen, er et grelt eksempel på at bilistene får blø for dårlig organisering av bompengeselskapers finanser.

Tallene fra Vegamot viser helt klart at det er mye å hente på en mer helhetlig finansiering av bompengeselskapene. I den grad bompengeselskapene selv eller deres eiere er forhindret i å gjøre dette, bør staten endre regelverket. I tillegg bør staten gi lån til betingelser tilsvarende renten på statslån, i stedet for at bompengeselskapene selv tar opp dyr finansiering i markedet for hvert enkelt prosjekt. I dette bør det også vurderes i hvor stor grad det er formålstjenlig å finansiere bompengeselskapene til fast rente.

Vegamot er bare ett av bompengeselskapene, og den elendige finansieringen der alene kostet bilistene rundt 50 millioner bare i 2017. Rett ut av bilvinduet!

Innlegget er sendt til Vegamot for tilsvar som er hensyntatt i teksten. Her kan du lese hele svaret fra Vegamot.

Vil du delta i debatten?
Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt. Her kan du enkelt bidra med din mening
(tjeneste under utvikling).