RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Å trykke eller ikke trykke karikaturer av profeten

Når redaktører blir oppmuntret til presset vurderer å trykke karikaturene av Muhammad som på sett og vis var begynnelsen på kontroversen vi igjen står midt i, havner de i et dilemma:

På den ene siden er det å trykke disse tegningene ekte solidaritet. Hvis "Je Suis Charlie" skal bety noe som helst, så betyr det at vi gjør oss selv til den målskiven Charlie Hebdo gjorde: vi forsvarer ytringsfriheten med våre liv om nødvendig, uansett hva slags ytringer det er snakk om. Å trykke tegningene viser verden at vi ikke lar oss kue av vold og trusler om vold, at åpenheten i offentlig debatt ikke skal påvirkes av terrorisme.

På den andre siden blir det å trykke tegningene å løpe terroristenes ærend. Om det ikke gjør redaktørene til muslimenes fiende, så er det en åpenbar krenkelse som gjøres med fullt overlegg. Det er nettopp påskuddet terroristene søker for å rekruttere naive sjeler som føler seg fremmedgjorte fra sitt samfunn, og det bekrefter offermentaliteten som enkelte muslimer føler (og med en viss berettigelse).

Uansett hva redaktørene gjør, vil de mistenkes for å handle med feil motivasjon: om de trykker, vil de beskyldes for å fremme intoleranse, for ufyselighet ene og alene for å være ufyselige. Om de lar være å trykke, vil de beskyldes for feig unnfallenhet. 

Jeg kommer ikke til å skrike og hyle mot redaktører som velger det ene eller det andre, men jeg undres på om det finnes en tredje vei, nemlig å utgi innhold som kun krenker terrorister og deres sympatisører. Tårer fra en muslimsk himmel over de myrdede. Skjebnen til "martyrene" i etterlivet. Terrorister som utgir seg for å være tøffe med er vettskremte for mus. Terrorister som ydmykes av kurdiske og israelske kvinnelige soldater. Vi trenger idémyldring.