Aarebrot har rett, og jeg er ikke medlem av Arbeiderpartiet

Frank Aarebrot klager over at følgende formulering i en spørreundersøkelse gjort av TV2 blant ansatte i norske sykehjem er "grotesk" og "løgnaktig propaganda":

«I hvilken grad går manglende ressurser utover en forsvarlig og verdig omsorg?»

Jeg vet ikke om jeg ville tatt det riktig så langt som Aarebrot, men han har rett: dette er et dårlig formulert spørsmål, og av flere grunner:

  • Som Aarebrot påpeker, så gir svaret seg selv: selvfølgelig går manglende ressurser utover omsorgen. Hva skal man ellers bruke ressurser til?
  • Man forutsetter simpelthen et helt sentralt premiss, nemlig at det er manglende ressurser.
  • Det er - får jeg håpe - rimelige objektive kriterier til hva som utgjør "forsvarlig" omsorg, men hva som er "verdig" er helt subjektivt. Å stille spørsmål om begge to samtidig, er mildest talt forvirrende.

Aarebrots forargelse skyldes at dette spørsmålet er stilt i et åpenbart håp om å få et bestemt svar, som så skulle brukes til å sette den rødgrønne regjeringen til veggs.

Klagen er så absolutt berettiget, og man trenger ikke være medlem av Arbeiderpartiet (slik Aarebrot er) for å s det.

Men det er et av mange, mange eksempler på denne type tendensiøse argumenter som pressen kommer med, som ikke opplyser samfunnsdebatten, bygger fordommer hos velgere, og som gjør livet unødig surt for politikerne.

Eldreomsorgen er en av flere viktige saker i denne valgkampen. Den neste regjeringen vil måtte slite med å finne ut av det, og det finnes ingen løsninger uten betydelige ulemper.

Dette-hos-Aarebrot famøse spørsmålet har grunnlag i tre meget vanskelige spørsmål, nemlig:

  • Hva mener vi egentlig med fellesansvaret for eldreomsorg? Hvilke behov hos eldre har samfunnet ansvaret for å dekke? Det er greit at de skal ha helsetjenester (for eksempel), men i hvilken grad skal vi sikre at de opprettholder sosial kontakt? I hvilken grad skal de få si nei til tjenester de ikke ønsker, med de konsekvensene det medfører? Hvor vanskelig skal det være for eldre som greier seg ganske dårlig alene før de flyttes til en institusjon? Hvor mye skal de betale selv?
  • Bruker vi nok ressurser på eldreomsorg? Jeg aner ikke, og det kommer av at jeg aner ikke hva "nok" betyr. Det egentlige spørsmålet er, "hva skal vi ta oss råd til for å passe på mennesker vi i praksis har satt på beite?"
  • Anvender vi disse ressursene på best mulig måte? Uansett hvor mye vi finner ut er "nok", så er det viktigste at disse ressursene anvendes for å få det beste utfallet. Det er veldig lite diskusjon om dette også, annet enn det som kommer av sensasjonsoppslag i tabloidpressen. Produktivitet i eldreomsorgen må måles i resultat og ikke ressursbruk, og jeg har en mistanke om at antall enerom på institusjon er et meget dårlig mål.

Min erfaring er at det finnes mange gode fagfolk som bekymrer seg over disse spørsmålene og har gode innspill om dem. Men når det stilles spørsmål av typen TV2 kom med her, blir det bare støyfull krangling i TV-studioer og lite annet av det.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.