RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Avskaff (K)RLE, innfør kritisk tenking

Det synes å være to hovedargumenter for at norske elever skal ha (K)RLE som obligatorisk fag i offentlig skole:

  • At kunnskap om religioner fremmer toleranse av andres livsssyn.
  • At vi for å forstå vårt eget samfunn også må han kunnskap om Norges "kristelig kulturarv"

Begge disse er uangripelige målsetninger.

Men det må stilles to kritiske spørsmål ved ordningen med (K)RLE faget:

  • Er faget den beste måten å fremme disse to målsetningene?
  • Er (K)RLE den beste bruken av en knapp ressurs, nemlig antall undervisningstimer, gitt alt det vi vil at elevene skal lære?

Jeg tror (men er ikke sikker på) at svaret på begge disse er "nei". Fordi:

  • Toleranse for andres livssyn bygger ikke på at man må forstå livssynet for å tolerere det. Toleranse innebærer egentlig det motsatte: at man godtar andre valg enn egne, simpelthen fordi andre har rett til å velge selv. I den grad RLE (altså da uten K) faller for fristelsen å eksotifisere andre livssyn, risikerer vi at intoleranse fremmes.
  • Jeg har aldri fått noen god definisjon på innholdet i "kristelig kulturarv" annet enn det helt opplagte punktet at kristendommen (og i hvert fall kristne institusjoner) har spilt en viktig rolle i norsk samfunnsutvikling. Jeg mener akkurat det aspektet hører under faget samfunnskunnskap/historie.
  • Etter mitt skjønn er det to digre hull i almennutdannelse i Norge (herunder videregående opplæring), nemlig samfunnsøkonomi og kritisk tenking. Dette med samfunnsøkonomi får vente til et annet innlegg; her skal jeg snakke om kritisk tenking.

 Kritisk tenking går i korthet ut på å forstå (og eventuelt finne hull i) påstanders premisser og logikk, både egne og andres. Det er motgiften til parolepolitikk, populisme, fordomsfremmende argumentasjon, personangrep, og en rekke andre utbredte uting som faktisk hindrer god innsikt i reelle problemer. Kristisk tenking er tilgivende i at den godtar usikkerhet og sågar irrasjonalitet ved å erkjenne at slikt finnes; men den er uforsonlig i det den avkler dårlig logikk i kamuflasje.

Den gir elevene midlene de trenger til å bli ansvarlige samfunnsborgere (og forbrukere, kollegaer, foreldre, osv.), men det gir dem også muligheter til å bygge toleranse og forstå samfunnet bedre.

Problemet med kritisk tenking er at det er både krevende å undervise og lære. Man blir aldri utlært i faget, og å gå inn for det innebærer at man ofte blir ydmyket. For å innføre kritisk tenking som fag i skolen må det bygges både pensum og pedagogisk tilnærming, lærere må ha masse ekstrautdanning, og foreldre må tåle at barna arresterer dem for feilslutninger svært så ofte. 

Men det er det verdt.