*Nettavisen* Nyheter.

Barn som lærer å være selvopptatte blir ikke bortskjemte. De blir deprimerte.

Kilden til et godt liv er å finne mening, og de fleste gjør det ved å hjelpe andre. Vi gjør våre barn en bjørnetjeneste ved å skåne dem for ubehaget å ta ansvar for andre.

To interessante artikler i dag: Den ene i Budstikka som forteller om ungdom som sliter på skolen og derfor droppet ut. Den andre i Atlantic som forteller at tenåringer som søker mening i livet ved å hjelpe andre blir i mindre grad deprimerte. Artikkelen i Budstikka kommer også med tall fra Folkehelseinstituttet om at 15% av barn og unge mellom 3 og 18 sliter med psykiske problemer.

Artikkelen i Atlantic trekker linjene helt tilbake til Aristotles, som skilte mellom hedonia og eudaimonia, altså lykke gjennom å more seg, og lykke gjennom mening. Barn (og voksne) som søker lykke gjennom mening er og blir simpelthen psyisk sunnere mennesker.

Problemet med helikopterforeldre er antagelig ikke at barna deres blir bortskjemte, men at det er større risiko for at de blir deprimerte.

Mange (altfor mange, tror jeg) foreldre gjør sine barn en bjørnetjeneste ved å la dem "slippe" oppgaver der de møter andre menneskers vanskeligheter; og lar dem også "slippe" ansvaret for andres velvære. Vi lager mat til dem, rydder etter dem, er rause med klær, duppeditter, og utstyr, og regner oss som gode foreldre.

Fordi vi vil at barna våre skal slippe ubehageligheter. Noe av dette går også igjen i skolen: her går vi inn for at elever skal "slippe" den ubehagelige følelsen det er å mislykkes, å føle seg som "skoletapere".

Dette føles kanskje snilt ut, men det reflekterer unnfallenhet i foreldreoppgaven, og ikke så rent sjeldent egoisme.

Det er selvfølgelig lettere for oss å rydde opp etter dem, unnskylde eller bortforklare feil, gjøre det så lett at de sjeldent vil mislykkes, og skåne dem for andres problemer.

Tross alt er hovedoppgaven vår som foreldre å hjelpe barna bli selvstendige og kompetente voksne som villig tar ansvar og greit greier motgang. Det gjør vi ikke ved å la dem "slippe" å oppleve konsekvenser av egne beslutninger, "slippe" motgang og nederlag, eller å "slippe" ansvar for andre for andre enn seg selv. Enda vi vet godt at som voksne vil de få konsekvenser midt i trynet, oppleve mye motgang og nederlag, og ganske sikkert måtte ta ansvar for barn, ektefeller, kanskje til og med foreldre (!) som trenger deres hjelp.

De gode nyhetene er at de fleste unge finner ut av det selv: de oppsøker utfordringer, tør å satse, er realistiske om risiko, og lærer fort å rydde opp etter seg når de må.

De dårlige nyhetene er at noen faller utenfor: de som blir deprimerte av å savne mening med dagliglivet, de som tror det er noe galt med dem fordi de sliter, de med vanskelige hjemmeforhold og altfor mye ansvar. Det er barn som trenger å gi omsorg og vennskap, og vi har barn som trenger å få det. Det er vi foreldre som må lære dem å få til den utvekslingen.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.

Annonsebilag