Gå til sidens hovedinnhold

Bedre bruk av pressestøtten!

Tajiks advarsler om "avisdød" ved ny regjering virker, og jeg nøler med å bruke ordet - bakstreversk.

Det vil bli langt større tetthet med slike overskrifter: Tajik frykter avisdød frem mot valget. Ved å kutte NOK 100-150 millioner i produksjonsstøtte til avisene, frykter Tajik at en tredjedel av avisene (altså hovedsakelig lokalaviser) ikke vil greie seg.

Bjørgulv Braanen er enten enig eller uenig, for han mener det hovedsakelig vil gå utover " alle de riksdekkende meningsbærende avisene" (i følge ham selv Klassekampen, Vårt Land, Dagen, Nationen, og Dagsavisen - men altså ikke Morgenbladet, Ny Tid, eller Dag og Tid?), men at lokalavisene vil "skjermes".

Braanen og Tajik er visst begge enige i at "borgerlig regjering = avisdød", og da er det kanskje ikke så farlig om de er totalt uenige om hvilke aviser som kommer til å dø. Død og fordervelse blir det uansett. Men hvis vi skal se på data, har jeg hentet dette fra MedieNorge:

Les forøvrig

Gunnar Stavrum om pressestøtten

tidligere i år.

Antall aviser har altså variert kraftig de siste 60 årene, men trenden for tiden er ganske flat. I 1969 var vi nede i 191 aviser, nå ligger vi på 227.

Siden omtrent 2000 har trenden for det samlede opplaget gått ned, og det - sammen med stor konkurranse for annonsekronene - har ført til det økonomiske presset Tajik er inne på. Når det gjennomsnittlige opplaget per papiravis går ned, blir de faste prisene vanskeligere å dekke inn gjennom sirkulasjon av fysiske produkter som alltid trykkes i et fast antall.

Dette kunne bekymre oss, om vi trodde at alt det gode aviser tilfører oss kommer av at de trykkes på papir.

Men som dere som leser denne lille saken kanskje er klar over, har digitale online media endret helt på bransjens økonomiske struktur.

Spørsmålet å stille til Tajik er derfor: hvilket problem forsøker hun å løse?

  1. Er det å sikre at flest mulige i Norge har tilgang til lokale nyheter gjennom en lokal presse?
  2. At kvaliteten på redaksjonelt stoff heves slik at vi folk blir, eller i hvert fall kan bli, mer opplyste om viktige saker?
  3. Er det å bevare en tradisjonell bransje, med annonseselgere og reportere i hver bygd, avisbud hver morgen, store bunker gamle aviser til gjenvinning?
  4. (Det er så dårlig med saklige argumenter mot borgerlig mediepolitikk)

Av disse, er det bare den tredje som kun kan sikres gjennom den type pressestøtte vi har i dag. Slik vi også kunne forsøkt å holde hester sysselsatt i transportbransjen da først tog og så biler gjorde seg gjeldende.

Hva angår de to første: formidling av lokalt stoff og god kvalitet på det redaksjonelle, er det vel heller slik at pressestøtte for å konservere en bransje snarere er til hinder enn til hjelp.

Det går sikkert an å argumentere med at pressen er et fellesgode som vi tvinges til å betale for over skatteseddelen i stedet for å frivillig kjøpe. Sikkert.

Men hadde det ikke vært fornuftigere å bruke pengene til å oppmuntre og utfordre til omstillinger, i stedet for det motsatte? Her er noen konkrete forslag:

  • Design, opprettelse, og subsidiert drift av en felles teknisk leveranseplattform for aviser som ellers ville være for små til å kunne trykke et opplag som kunne selges. Dermed vil det bli flere "aviser" drevet av og for spesielt interesserte.
  • Samtidig, design og syndikasjon av stoff gjennom ulike brukergrensesnitt, altså mobilapper, SMS-varslingstjenester, osv.
  • Pressestøtte til høykvalitets pressekritikk. Kanskje sågar opprettelse av et presseombud.
  • Gratis tilgang til norske borgere for rike informasjonskilder, for eksempel internasjonale forskningsdatabaser, avisarkiv, og annet

Det finnes sikkert mange andre gode ting å bruke penger på, som ville styrket pressens konstruktive rolle i samfunnet vårt. De er etterlengtet, for det er altfor mye fordummende formidling nå.

Reklame

Kurs: Dette må du vite om bobler