RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Det vanlige surret om romfolk

... hvor jeg er oppgitt over debatten om romfolk og forsøker meg på noen konstruktive poeng og forslag.

Det er hard konkurranse blant aktuelle problemstillinger om å være den mest forvirrede, men jeg tror den om romfolket ligger i tet.

Denne artikkelen i Vårt Land er et godt eksempel:

  • Rolleinnehaverne er menighetsrådleder Morten Carlstad, representant for den norske kirken som i en skammelig andel saker opptrer som sosialkontor i siste instans, og i dette tilfellet har ordnet husly og jobb til en gruppe romfolk
  • Førsteamanuensis i sosiogi Pål Veiden, som har mange og bastante meninger om romfolk generelt men innrømmer at han har ytterst lite førstehåndskjennskap til dem
  • Tre kvinner fra romfolket: Simona Vaduva, Ofelia Vaduva, og Sorina Gorgoteanu, som altså er blitt plakatbarna for at også romfolk er mennesker
  • Tidligere politibetjent Finn Abrahamsen, som mener at "tvang er det eneste som nytter" overfor disse folka
  • Chalak Kaveh, som behjelpelig minner om at det er mennesker som står og tigger
  • Maria Rossvoll på HL-senteret som er forskrekket over Veiden og hans likesinnede, reduserer det til pub-prat og høyrebølge

Den som håper på å lære noe nytt om problemstillingen i uttalelse disse har fått gjengitt i Vårt Land, håper forgjeves. 

La meg komme med et par kommentarer:

  • Det mangler data. Påstander som er "pro" eller "kontra" romfolkets kultur kvalifiseres sjeldent med kontekst, statistikk, historie, eller noe annet. Abrahamsen, for eksempel, "barn av romfolk er borte fra skolen, og at jentebarn giftes bort fra tolvårsalderen. Romkvinner som svindler til seg trygd gjennom å dikte opp barn er også et stort problem .... 70 barn ble slettet i Folkeregisteret da Nav aksjonerte mot romfolk tidligere i år."  Alt dette kan være store, systemiske problemer, eller enkelttilfeller revet ut av enhver sammenheng. Tallet 70 høres stort ut, men jeg vil gjerne vite mer.
  • Null-hypotesen må være at romfolk, som alle andre, velger det beste blant tilgjengelige alternativ. De kommer til Norge fordi de tror det gir bedre resultat for dem enn alternativet. I den grad at dette med å "forstå" dem går ut på å bli minnet på at de også er mennesker, er det mer tragisk for oss enn for dem. I den grad det dreier seg om å forstå hvilke reelle alternativer de har, og hvilke reelle hindre de står overfor, er det helt nødvendig å forstå.
  • "Kultur" gir sjeldent mening med mindre det dreier seg om spesifikk adferd og hvilken funksjon den har. Eksotifisering av det fremmede har to uheldige utslag: enten ved at vi idealiserer eller romantiserer skikker, eller ved at vi demoniserer folk. Det er bare å lese denne beskrivelsen av nevrotypiske individer, skrevet fra synspunktet til en med Asperger, for å forstå poenget. 
  • Tvang? Virkelig? Rent bortsett fra at retorikken til Abrahamsen er et guffs fra 30-tallet, får den meg til å fundere på hvilken annen adferd han mener vi må få orden på med tvang. Og hvilke maktmidler vi skal legge bak tvangen. I Norge er det i dag skoleplikt som håndheves med bøter og tiltak fra barnevernet. Alle andre ting Abrahamsen påstår, er likeledes forbudt. Mener han at straffene må bli strengere, at det skal bli "forebyggende" tiltak, eller hva?
  • Dette er et pan-europeisk anliggende. For meg er det uklart hvilken rolle Norge bør eller kan spille, men det er veldig klart at vi ikke makter å gjøre stort på egen hånd, annet enn å gjøre alternativet å komme hit så dårlig som mulig. Kanskje det er noe vi burde gjøre, men la oss være ærlige om at vi i så fall bare vil holde problemene utenfor vår grense og ikke stort annet.

I mellomtiden har jeg noen konkrete forslag:

  • Vi setter opp et begrenset program med lovlig sesongarbeid for europeere som kommer reisende hit. Dette bør være arbeid som bør gjøres, det gir bare adgang til opphold i begrenset tid og sosiale tjenester bare i begrenset grad. Men arbeidet gir rett til attest som kan brukes andre steder.
  • Vi tar betalt for campingplasser der de kan bo. Nok til at det dekker utgifter for å sette opp sanitæranlegg og opprydding etterpå, ikke mer enn at de som bor der kan betale det med de forannevnte sesongjobbene.
  • Vi gir barna til sesongarbeiderne enkle utdanningstilbud i perioden.
  • Vi slutter å gi til tiggere. Et forbud vil kanskje ha en viss symbolsk effekt, men det blir et mareritt å håndheve. Bedre å oppmuntre folk til å smile og nikke til tiggerne, og så gå forbi dem.

Slike tiltak er ikke populære. For i Norge er det bedre å ikke gi folk lavt lønnet arbeid enn å bli beskyldt for "sosial dumping". Vi er ikke flinke til å differensiere mellom grupper når det gjelder sosiale ytelser. Og så videre. 

Men så har jeg alltid lurt på om vi er mer opptatte av å holde på vår egen selvgodhet enn å faktisk hjelpe romfolk som trenger det.