*Nettavisen* Nyheter.

En skoledebatt fra 70-tallets tåkeheim

Hvis vi ikke får skoledebatten ut av 70-tallets ideologiske tåkeheim, gjør vi våre barn og vår fremtid en grov bjørnetjeneste.

Alle er enige om at elever i Norge skal få undervisning som er tilrettelagt deres individuelle behov og ferdigheter.

Men det synes å klikke helt når man snakker om hvordan man skiller mellom disse behovene og ferdighetene. Da kommer det innvending om "sortering", "inkludering", og alle mulige skremmeord som setter full stans for en produktiv debatt.

Resultatet av dette blir at vi i debatten forsømmer hovedformålet med utdannelse, nemlig å ruste våre unger til å greie seg enda bedre enn oss fordi vi heller vil krangle om hvem som hadde mest rett og feil på syttitallet.

Altså:

  • Hvis vi skal tilrettelegge undervisning for den enkelte, må vi vite hva den enkelte mestrer (og ikke mestrer), hvilke utfordringer hun/han har med å mestre mer, og hvordan best møte disse utfordringene.
  • Både eleven og lærerne må ha måter å finne ut av dette på, og bli enige om dem. Karakterer er et middel, men vi kan godt diskutere alternativer. Å late som det ikke er forskjeller mellom hva en elev kan utrette og hva hun/han faktisk utretter, eller at noen er flinkere enn andre, er helt, ja, dustete.
  • I en klassesituasjon vet elevene utmerket godt hvem som er flinkest og dårligst i de ulike fag. De vet også utmerket godt hvem som er flinkest i fotball, men den nivådelingen ser ikke ut til å plage noen. Unntatt de som alltid blir valgt sist i friminuttene, da. (Slik jeg ble, og jeg husker det godt).
  • Toleranse og inkludering går ut på å akseptere at folk er forskjellige - vi er født med ulike talenter og utvikler dem på forskjellig måte, vi begrenses av ulike ting til ulike tider, osv. Å late som disse forskjellene ikke eksisterer er helt virkelighetsfjernt.
  • Når vi er livredde for nivådeling, begår vi to store feil:
    • Vi ser bort fra virkeligheten og mister troverdighet. Særlig hos elevene, som har langt bedre innsikt enn mange forestiller seg i denne debatten.
    • Vi godtar premisset om at skoleflinkhet er et mål på noe annet enn skoleflinkhet. Altså skaper vi et selvoppfyllende system der de som sliter mest føler seg mindreverdige av den grunn. Barn godtar at de er forskjellige - de oppdras til betydningen av disse forskjellene.
  • Med andre ord: nivådeling er en riktig god ide, men det må for all del gjøres riktig. For eksempel:
    • Det skal differensieres på hvert eneste fag, og ikke etter generell skoleflinkhet. Ja, da vil det forekomme at noen få elever kommer i den mest avanserte gruppen i alle fag, og at noen få kommer i den enkleste gruppen i alle fag. Disse vil likevel være unntakene, og så får vi tenke på hvordan vi håndterer dem.
    • Poenget for hvert enkelt nivå er å utfordres slik at 1) færrest mulig "faller", og 2) flest mulig avanserer. Her er det viktig med godt lærerhåndverk, for dette med å gi elever vanskelige med oppnåelige utfordringer krever lærerferdigheter.
    • Vi krever langt mer anvendt vitenskap og langt mindre ønsketenkning teoretisk ideologi i skolepolitikken.

Norsk skole har langt igjen før vi er der vi burde være. Villedende skremselspropaganda om nivådeling får oss ikke noe nærmere.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.