RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

En virkelig flaggdag - spesielt for Eiliv Austlid og XU

Det er helt greit for meg at Støre gjorde som sine naboer 1.5 og lot flaggstangen stå bar, men jeg håper han tar seg besværet med å flagge i dag.

Det er noe vi ikke liker å erkjenne: vårt land, vår frihet, og mange av våre verdier er kjøpt dyrt, med blod og liv.

Vi har ikke alltid vært flink til å berømme de mange som har satt seg i fare, stilt seg som skjold, og slått leir for det vi altfor lett tar for gitt. Krig er ikke noe noen ønsker, men Norge har ikke pasifisme som politikk. Så lenge vi er villige til å forsvare oss med militære midler, er vi avhengige av at noen av våre beste folk stiller opp og tar sjanser vi aldri ellers ville forventet av noen.

Her er det to eksempler jeg vil nevne:

  • Den ene er Eiliv Austlid, borgersoldat og offiser fra Stange som mistet livet da han ledet et uansvarlig angrep på tyske stillinger ved Dombås i aprildagene 1940. Trygve Lie svartmalte Austlids omdømme i årene etter krigen for å berge sin egen politiske karriere. Austlid etterlot en enke og fem barn, Lie ble utenriksminister og generalsekretær i FN. Først i 2010 ble Austlid post mortem hedret som han skulle.
  • Den andre er medlemmene av XU, den mest hemmelige av alle de norske motstandsorganisasjonene under krigen. Ikke før i 1989 ble deres taushetsplikt opphevet, og ikke før at et ukjent antall (som i virkeligheten var dobbeltagenter for Norge) ble landssvikdømt og (igjen) svartmalt.

I etterkrigstiden har den politiske situasjonen vært mer sammensatt, men ikke desto mindre forblir det slik at våre tjenestemenn og -kvinner i uniform stiller med mer mot enn det noen av oss andre forventer av oss selv.

Det skulle bare mangle at vi flagget for dem denne dagen.