RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Er det egentlig et problem at de rike blir rikere av å være rike?

Innvendingene mot Pikettys påstander vokser, og det er et godt tegn. Om Stiglitz er inne på en bedre forklaring, vil det ha stor virkning på økonomisk politikk også i Norge, og dermed også debatten om den.

I norsk politisk debatt omtales som regel økonomisk ulikhet som et udelt onde, men i virkeligheten er det ikke så enkelt. En økonomi som vil vokse må også belønne aktiviteter som skaper ulikheter: folk som arbeider hardere, investerer mer, tar risikoer andre ikke vil ta, må ha rimelige forventninger om at de får igjen for alt dette. Hvis vi skal ha en større kake å dele mellom oss, må vi finne oss i at de som utvider kakens størrelse får større biter.

Men en god del samfunnsøkonomisk forskning og tenking har påpekt at for store forskjeller skaper problemer: når de rike blir rikere simpelthen ved å allerede være rike, så øker faren for at folk utnyttes, og incentivene flyttes fra økonomisk verdiskapning til å beskytte eksisterende rikdom. Det er også fare for at økonomiske særinteresser får for stor politisk makt. 

Thomas Pikettys storverk er spesielt velkommen i sosialdemokratiske kretser, fordi han er inne på løsninger som stemmer overens med deres politiske agenda, dvs. en skattepolitikk som aktivt omfordeler penger ved å beskatte høye inntekter og formue progressivt (dvs at høytlønnede og rike betaler en langt høyere andel i skatt enn andre). 

Denne debatten blir veldig fort polarisert, men så å si alle er enige om at for mye ulikhet er et onde, at det skal være progressiv beskatning, men at vi må tåle en viss ulikhet og begrense beskatningen for å få til økonomisk utvikling. De ekstreme synspunktene - at all skatt ødelegger for økonomisk vekst på den ene siden, eller at formue alltid bygger på utbytting, på den andre - har liten eller ingen støtte i empiri og erfaring.

Piketty har nå fått motbør fra en meget tung kollega, nemlig nobelprisvinner Joseph Stiglitz, som er intervjuet i Salon

Stiglitz er enig med Pikettys premiss, nemlig at de rike har fått en uforholdsmessig stor del av den økonomiske veksten, men tilskriver det at en uforholdsmessig del av rikdommen kommer av verdistigning på eiendom, og særlig i tettbygde strøk. Dette har flere årsaker, men ikke minst skatter og reguleringer som favoriserer "bobler" i eiendomsmarkedet. 

Om Stiglitz har noe for seg, kan man argumentere med at for eksempel Markagrensen rundt Oslo og andre restriksjoner på bruk av areal faktisk er en del av årsaken til ulikhet i Norge. Altså at Christian Ringnes og Olav Thon først og fremst valgte rett bransje å satse på og blir belønnede for det valget. (Jeg ser det ikke slik)

Vi får håpe at videre forskning og velfundert uenighet klarlegger hvem (om noen) av de to som har (mest) rett, men et par poeng er verdt å ta med:

  • Å redusere ulikhet ved å beskatte all kapital kan vise seg å kaste ut babyen med badevannet. En naiv fortolking av Pikketys poeng (om han har rett) ville være at det å bygge opp kapital er årsaken til problemet og dermed kilden til løsningen, altså: jo mer vi tar fra de rike, jo bedre blir det for alle. Pikkety er dessuten ikke så skråsikker eller kategorisk i sine synspunkter heller.
  • Om det er eiendomsboble som er årsaken til for høy ulikhet, vil det for det første han en begrenset effekt, for eiendom har en begrenset verdi; og for det andre må svaret bli skattelovgivning som ikke direkte eller indirekte subsidierer "bobler". Det siste kan bli svært vanskelig i all den tid det offentlige har en (legitim) interesse i å regulere hvordan areal brukes.
  • Jeg håper at økonomisk forskning legger vekt på å finne ut i hvilken grad investeringer som fremmer økonomisk vekst blir belønnet deretter. De av mine klassekamerater i MBA-studiet som har gjort det best (og var blant de dyktigste) økonomisk var dem som satset på Wall Street, og som oftere bidro til økonomisk ustabilitet enn økonomisk utvikling i samfunnene.Jeg synes at akkurat det fenomenet burde bekymre oss mer enn noe annet.