RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Etterlyser mer politisk prat om produktivitet

Politikerne må snakke mindre om ressursbruk og mer om produktivitet når de tar opp velferdsstatens fremtid og bæreevne.

Sjur Holsen, politisk redaktør i BT (altså Bergens Tidende, ikke Berlingske Tidende), har tatt opp igjen en gjenganger i norske valgkamper: at de partiene som går inn for skattelette, må nødvendigvis - i følge deres politiske motstandere - også gå inn for redusert velferd.

Han er ikke enig i den type matematikk, og jeg skal ikke gjenta hans poeng.

Men jeg vil ta for meg en lignende gjenganger, nemlig at en regjering beviselig satser på et område ved å bruke penger på det. Hvis det klages over at et offentlig ansvar ikke går bra nok, ser man automatisk på hvor mange ressurser som brukes på det. Skal man påvise at det går feil vei, er det bare å trekke frem budsjettkutt, og skal man bevise at det går bedre viser man til budsjettøkninger.

Det er så klart en sammenheng: tjenester og ytelser koster penger. Men korrelasjonen mellom forbruk og effekt er ikke 1. 

For produktivitet spiller også en rolle, altså produktivitet i denne forstand: forholdet mellom ressursbruk og produksjon. Man er mer produktiv om man produserer mer med samme ressursbruk, eller det samme med mindre ressursbruk. Eller enda bedre: yter mer samtidig som man bruker mindre.

Dette er langt fra et fremmed konsept i offentlig forvaltning: det foregår store investeringer innenfor helse, NAV, og andre virksomheter for å fremme produktivitet, akkurat slik jeg har definert det.

Men produktivitet kommer sjeldent på den politiske dagsorden, av flere grunner:

  • For det første fordi det fort blir veldig teknisk: hvordan man måler man produksjon i et helseforetak, for eksempel? Nedsatt dødelighet? Antall sykehussenger? Ventetid? Antall km til nærmeste traumesenter for x% av befolkningen?
  • Dernest: det er vanskelig å score politiske poeng på det. Det er bare en liten gruppe i Norge som bryr seg om LEAN anvendes på riktig måte eller på riktig sted. Og det er tvilsomt om Høyre har en helt annen tilnærming enn Arbeiderpartiet på å fremme produktivitet.
  • Så: det knyter seg ubehagelige problemstillinger til dette. Det er - for eksempel - uklart og ujevnt hvor mye fagforeninger bidrar til eller bremser forsøk på produktivitetsforbedringer. Likeledes er det sannsynlig at mange produktivitetstiltak krever en mer mobil, fleksibel arbeidsstyrke, og da kommer man i klammeri med arbeidsmiljøloven. 

Likevel synes nå jeg at politikerne bør ta oppgaven å opplyse velgerne mer om at produktivitet er en viktig faktor for velferdsstatens fremtid, enn rent ressursforbruk. For det vil aldri bli nok penger til å gjøre alt vi kunne ønske oss. Imidlertid er det helt utrolig hva innovasjoner i produktivitet kan utrette.