Gå til sidens hovedinnhold

Etterpåklokskap om Cleveland

Hver gang det har kommet for dage at folk (som oftest kvinner) er blitt holdt fange (som oftest som sexslaver) i ellers helt vanlige nabolag, undrer man seg over om ikke naboene la merke til noe. Og så kommer det frem at, jo, det hadde de jo, og noen hadde nevnt det til noen som burde ha tatt det til politiet. Og så undrer man seg over hva som har sviktet.

Dette er det man kaller etterpåklokskap, og denne artikkelen av Alf Ole Ask er et klassisk eksempel.

Det er noen gode poeng, som at vi bryr oss mer om skjebner til folk som er like oss enn andre. (USA utmerker seg nok oftere i motsatt retning - de mindreårige i denne saken ble opptil flere ganger tatt opp i media, også etter at nyhetssyklusen om dem var avsluttet).

Men ellers:

  • Når voksne personer forsvinner, må politiet på et eller annet tidspunkt vurdere om de ønsker å bli funnet. For voksne mennesker har den retten: å kutte kommunikasjon med sine nærmeste, sin fortid, og skape en ny fremtid. Det må politiet respektere. Den beste måten å unngå misforståelser er at voksne har avtaler om å holde kontakt med hverandre.
  • Som denne statistikken viser, er bortføringer av typen vi har sett i Cleveland svært uvanlige. De fleste bortføringer gjøres av familie eller kjente, og det overveldende flertall bortføringer oppklares innenfor noen få timer, og det er svært sjeldent at de bortførte dør.
  • For eksempel: I USA er det vanlig å anmelde foreldre som henter sine barn utenom avtale visitasjonstider. Så hvis en far henter sin datter på skolen uten å a ha avtalt med moren, vil hun svært ofte anmelde ham for det. Politiet kjører ut til faren, prater strengt til ham, og kjører datteren hjem. Trist og sikkert vanskelig for barnet, men lett oppklart og avklart.
  • Dermed vekker bortførelser det mer oppsikt når barn som lever under ryddige forhold bortføres. Det er simpelthen mer sannsynlig at det er skjedd noe virkelig galt.
  • Kritikken om at Cleveland-politiet burde ha sjekket nærmere hva som skjedde i Castro-huset tar ikke høyde for 1) hvor mistenkelig forholdene var der, sett utenfra, og 2) hvilken terskel det skal til for at politiet skal trenge seg inn i et privathjem. Jeg antar at det også hadde fått negativ presse om politiet hadde ransakt alle hus som naboer undret seg over.
  • Jada, det er farligere å kjøre bil enn å fly, og det er langt høyere risiko for å dø av å falle på badet enn i et terrorangrep. Den som vil sette seg mer inn i paradoks i hva som får mest oppmerksomhet bør lese Kahnemanns bok.
  • Men det er forskjell på hva vi tillater av uflaks, og hva vi tillater av ondskap. Vi er lettere innforstått med at fly får mekaniske problemer, og at badegulv kan bli glatte, enn at dritter som Castro-brødrene får ture frem slik de gjorde.

Mye av etterforskningen omkring dette i Cleveland gjenstår. Vi får se om politiet eller andre kunne med rimelighet gjort noe mer. Foreløpig synes jeg svaret til Asks spørsmål er: ja, det er helt for jævlig.

Reklame

Ny grillpakke for sommeren 2021: - Våre absolutte favoritter i en pakke