RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Feirer barn med autisme bursdag? Bør de?

En ting foreldre til barn med autisme må lære, er at våre premisser for deres opplevelser er i beste fall verdiløse, i verste fall destruktive.

I dag ble jeg intervjuet til en forskningsoppgave om barn med autisme, og på slutten av intervjuet ble jeg spurt om jeg hadde noen råd til foreldre. Og nå skal jeg dele dette rådet, både fordi jeg innså der og da hvor viktig det har vært for meg, og også fordi det muligens har gyldighet for foreldre til alle barn.

En av hovedoppgavene i barneoppdragelse er å lære barna til å fungere etter de voksnes premisser, for det er nødvendig for at de skal fungere i en voksen verden. Med andre ord forsøker vi - så skånsomt og forsiktig som mulig, naturligvis - å trekke barna inn i vår verden. Vi arrangere bursdagselskap, for det er slik man markerer fødselsdager. Vi lærer dem hvordan man oppfører seg i et kjøpesenter, en kino, når  vi treffer nye mennesker, osv.

Alt dette er for krevende til at barn med autisme kan mestre det godt. For noen er det helt umulig.

Likevel er en av de vanligste feilene - og en av de største kildene til hjertesorg - nettopp det å forsøke å trekke dem med likevel. Vi arrangerer bursdagsselskap "for" disse barna, enda støyfulle, uforutsigbare, urolige begivenheter som disse er noe av det verste de vet. Vi tar dem med på ferie enda vi vet at de kun får det rolig i kjente omgivelser. Vi tar dem på shoppingtur etter klær enda de er opptatte av helt andre ting med klærne sine enn det vi gjør.

Å være forelde til barn med autisme går ut på å forstå hva som er deres premisser for trivsel, læring, og utvikling, selv om det er å helt gi avkall på våre egne. Andre barn blir med oss inn i vår verden ettersom de blir eldre. Barn med autisme står omtrent helt stille og blir bare stresset og engstelig hvis vi trekker på dem likevel. Hvis vi skal lære dem regler om å omgås andre, må vi forenkle det til deres ferdighetsnivå og finne oss i at det er vi som må flytte oss.

Dette er vanskelig for mange foreldre fordi vi har sterke følelser om hva som gir barn glede: nye opplevelser, gledelige overraskelser, sosiale utfordringer, osv., som bygger mestring for å takle det terrenget voksne møter. Vi vil av helt naturlige grunner gi våre barn det beste av våre egne barndomsminner. Men dette gjelder ikke for barn med autisme. For dem er struktur, forutsigbarhet, rutine å foretrekke til daglig, og nye opplevelser er nyttige bare hvis det ikke medfører frykt og hjelpeløshet.  

Men det er selvfølgelig vanskelig å be foreldre se bort fra deres barns bursdag og gjøre minst mulig ut av det. Derfor kan det være en fordel å erkjenne at slike feiringer også er til for foreldrene og innrette dem etter det. Om det betyr at mamma og pappa tar seg et glass champagne og et stykke bursdagskake for seg selv, er det en helt legitim form for fering. I de aller fleste tilfellene er det stor grunn til feiring: det er når barnet ditt har det vanskelig at du opplever hvor inderlig du elsker dem. Og barn med autisme elskes inderlig hver eneste dag.