Gjør jøder som Gud befaler?

En forståelig og utbredt misforståelse om jødedommen går ut på at jøder overholder - for eksempel - brit milah (tidlig mannlig omskjæring) fordi Gud ber dem om det, eller fordi det står i Bibelen. I en kronikk med veldig mange bra poeng og resonnementer er Aksel Braanen Sterri inne på denne misforståelsen når han skriver:

På den ene siden har du forkjempere fra de religiøse samfunn som setter budene fra «Oven» over enhver skade som påføres barnet. Det er korrekt at dagens talsmenn for de jødiske organisasjoner viser til forskning som viser positive helsegevinster ved omskjæring. Ervin Kohn, leder for Det mosaiske trossamfund, sa til Klassekampen i helgen at «Vi gjør dette av forebyggende årsaker». Men dette er i all hovedsak et vikarierende argument fra deres side. «Gudlige» påbud kan ikke stilles spørsmålstegn ved. Foreldrene og religionen settes over barnets individuelle rettigheter.

Ingen jøder ville kjent seg igjen i denne fremstillingen, og det kommer av at Sterris perspektiv, eller retter sagt hans referanseramme, er et luthersk-evangelisk religiøst system som bygger på at tro er det sentrale, og at religiøse handlinger skal bevise denne troen. Den kristne fortolkningen av bindingen av Isak, for eksempel, er basert på at Abrahams tro på Gud ble satt på prøve, og at han besto prøven. Jødisk fortolkning er langt mer sammensatt og motstridende, og mange mener at Abraham ved å adlyde Guds krav faktisk strøk.

Jøder, uansett hvor religiøse de ellers er, deler altså ikke denne referanserammen. De fleste jøder som omskjærer sine sønner er faktisk ikke, eller svært lite, religiøse.

Men hvis vi skal starte med den strengeste fortolkingen av Bibelen - de ortodokse og særlig de ultraortodokse - så kan det være lettere å forstå hvordan Sterris oppfatning ikke stemmer.

I følge tradisjonen ble det ved Sinai gitt Moses loven i to deler: den skriftlige Torah, som vi i dag kjenner som Mosebøkene, og den muntlige Torah, som ikke skulle skrives ned. Det er ingenting som tyder på at jøder noensinne fulgte en ordrett fortolkning av den skriftlige Torah, og at tvert i mot den muntlige Torah gjorde mye for å motarbeide en ordrett fortolkning. For eksempel: der den skriftlige Torah krevde dødsstraff, gjorde den muntlige Torah det omtrent umulig å sette ut i praksis. Gjennom mange hundre år ble den muntlige Torah overlevert gjennom muntlige tradisjoner, og det ble overlatt til lærde å iverate innholdet fra generasjon til generasjon.

Da den muntlige Torah ble skrevet ned - i den delen av Talmud vi kjenner som Mishnah - var den knapp, kryptisk, og åpenbart ufullstendig. Den påfølgende delen av Talmud som heter Gemarah er et forsøk på å forstå hva Mishna gikk ut på og fylle inn hull. Talmud er full av uenighet og ubesvarte spørsmål, med personligheter som av og til demonstrerer et blendende intellekt og av og til sier ting som tyder på at de var fulle, demente, eller annet.

Poenget er imidlertid at Talmud er begynnelsen på en rabbinisk tradisjon som har fortsatt til våre dager. Tradisjonelt praktiserende jøder overholder jødiske påbud og forbud som de finner i rabbinisk litteratur og ikke direkte i Bibelen. Det mest kjente er Shulchan Aruch, som ble skrevet (i to utgaver) sent på 1500-tallet, men det er gjort en mengde tilføyelser siden da. Ortodokse jøder overholder altså bud som har sin opprinnelse i åpenbaringen ved Sinai, men ved at de praktiserer rabbinisk jødedom, er det underforstått at de overholder bud slik de er videreformidlet gjennom mange generasjoner rabbinere og lærde.

Dermed er det at brit milah - omskjæring - omtales i den skriftlige Torah viktig for praktiserende jøder fordi det viser kilden til påbudet. Men de vil lett kunne finne påbud samme sted som er avskaffet i praksis - eller gjort irrelevante - av rabbinernes arbeid. Det stilles stadig spørsmål ved "gudlige bud", det er faktisk hele grunnlaget for jødedommen.

Her er det også viktig å forstå at rabbinernes diskusjoner og uenighet gjennom alle tider har bygget på å finne ut av situasjoner der et bud kommer i konflikt med et annet. Pikuach nefesh, å redde liv, kommer over alle andre hensyn.

For eksempel er kravet om brit milah ikke absolutt: hvis det er kontraindikert på grunn av blødersyke, er det hjemmel for å avlyse det. Hvis barnet er født for tidlig, kan brit milah utsettes. Moheler - de som utfører brit milah - har flereårig utdannelse og lærlingeperiode før de kan utføre inngrepet, og teknikk, praksis, og teknologi er blitt modernisert i hver generasjon. Et barns helse, oppvekst, utdannelse er helt sentralt i jødisk tradisjon - det er ingenting som er viktige for jøder enn barna. Kritisk og selvstendig tenking beundres i jødiske miljø, til den utstrekning at jødisk tradisjon beundrer kjettere som bygger sitt kjetteri på kunnskap og rasjonalitet.

Det er derfor youtube-videone folk sender meg helt ulikt noe man opplever ved en brit milah. (Jeg vil ikke dermed foreslå at en brit milah er en lettsindig opplevelse for noen - det er intenst og opprivende for mange, men det er fort gjort (mindre en ett minutt) og barnet er beroliget bare sekunder etter at inngrepet er utført.

En annen utbredt misforståelse - som Sterri holder seg unna, forøvrig - er at brit milah bare er nødvendig for jøder hvis den har samme funksjon som dåp blant kristne, altså at en gutt blir jøde ved å bli og være omskåret. Brit milah, dåp, og forsåvidt navneseremoni har det til felles at de alle er en overgangsrite for et barn i sine foreldres samfunn, at de her ønskes velkommen og får sine navn.

Brit milah har ingen metafysisk hensikt, slik barnedåp i enkelte kristne miljø gjør. Det er en konkret handling med en konkret effekt, og det er nettopp poenget. Ortodoks tradisjon går ut på at omskjæring avslutter Guds skaperverk, og at man ved å omskjære gutter overtar ansvaret for å gi gutten en jødisk identitet, ved å gi ham en jødisk oppdragelse. Religiøst praktiserende jøder vil si at de har forsømt en av sine aller første plikter overfor sine sønner hvis de skulle unnlate å omskjære dem - for dem er dette et ufravikelig krav.

Dette forklarer ikke brit milah er bortimot universal blant jøder, også de bortimot 90% som ikke er ortodokse, og de over halvpartnen som ikke regner seg som religiøse i det hele tatt. De få undersøkelsene som er foretatt viser at jødiske foreldre velger brit milah av sammensatte grunner: de regner det som grunnleggende for en jødisk identitet, og de erfarer at det er en fordel helsemessig, estetisk, og for alt jeg vet seksuelt. Arkeologisk og skriftlige kilder tyder på at omskjæring har vært universalt blant jøder i all den tid det har vært jøder: ikke alle omskårne menn var jøder, men alle jødiske menn var omskårne.

Men i dette ligger også et vesentlig paradoks som antiomskjæringsaktivistene ser bort fra, nemlig dette:

Alle samvittighetsfulle foreldre vil ha blandede følelser med å bringe barn inn i en usikker og farlig verden der de vil oppleve smerte, skuffelser, sorg, og muligens enda verre. Jøder som bringer barn til verden og oppdrar dem som jøder, vet at deres barn får en ekstra belastning. Det er verdt å huske at så å si alle jøder kan velge å gi slipp på deres jødiske identitet: skifte navn, skrive om familiehistorien litt, og bli som omverdenen. Og det har mange gjort.

Brit milah har dermed blitt en konkret erkjennelse for foreldre at de har valgt den vanskelige veien, å forbli jøder, å fortelle sine barn at de også er jøder. Det er ikke en skikk for å hindre gutter fra å velge andre livssyn, men tvert i mot for å gjøre det mulig for dem å være jøde. Konsekvensen er at alle forsøk på å tvinge jøder til å avskaffe omskjæring, har hatt akkurat motsatt effekt: det har forsterket jødenes oppslutning om sin identitet, og kanskje nettopp den fysiske påminnelsen.

Dette er mye av årsaken til at brit milah omtales som en "eksistensiell skikk": ikke bare har det vært en måte for jøder å bekrefte sitt ønske om å forbli jøder på, det har også vært en kilde til motstand mot krefter som ville viske ut jødiske identitet ved assimilasjon.

Det er jøder som bestemmer hva som er jødisk, ikke utenforstående. Og det er en grunnleggende menneskerett.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.