Hva er politisk grums?

Alle faretruende politiske bevegelser har sin rot i intellektuelt slurv, og det bør være utgangspunktet for vår definisjon av "grums."

Mye klokt og uklokt har vært skrevet om valgresultatet i Sverige, og særlig om fremgangen for "Sverigedemokratarna". Det er utrolig hvor mange som plutselig er blitt eksperter på svensk politikk, men jeg skal ikke påberope meg å ha blitt det.

Jeg er derimot opptatt av bruken av ordet "grums" om dette partiet, og andre.

"Grums" fremkaller hos meg assosiasjoner om en flaske man trodde hadde klar væske men som vet ettersyn har noen ekle partikler flytende omkring. I politisk sammenheng brukes det om elementer i et parti (eller organisasjon) som mangler legitimitet.

Hvis partiet unnlater å ta oppgjør med grumset, så kan det fortolkes som en stilltiende aksept av grumsets legitimitet. Grumset anses å ha tatt over partiet og gjort det hele skittent.

Beskyldninger Advarsler om grums kommer alltid fra utenfor partiet, og oftest fra politiske opponenter. SV-folk er for eksempel glade i å påpeke grums hos FrP, men synes ikke at SVere som lener seg i retning kommunisme er grumsete.

I eget parti finnes det ikke grums, det finnes kun takhøyde.

Hver gang jeg har sett nærmere på forskrekkelige politiske argumenter, finner jeg ut en av to ting: enten er jeg forskrekket fordi jeg ikke har forstått dem, eller (mer vanlig) så er dårlig satt sammen, dvs., de lider under fatale logiske brister og/eller svakt faktagrunnlag. Konstruktiv politisk uenighet skyldes aldri at en part er ond/dum og den andre snill/smart, men at ulike parter vektlegger ulike momenter og kommer frem til forskjellige konklusjoner.

Med dette kriteriet finnes det et enormt tilfang av grumsete meningsinnlegg i offentlig debatt. Det er faktisk så det er perioder hvor det er så mye dårlig at jeg ikke orker å følge med en gang.

Og videre: alle som er med i debatten trekker med seg større eller mindre grums i våre ytringer. George Orwells "Politics and the English Language" bør være en evig og ydmykende påminnelse om dette.

Tilbake til SD: partiets valgsuksess er åpenbart ikke et problem for partiet selv og de som stemte på dem (eller satt hjemme og heiet på dem). Vi andre kan velge hvilket problem det er.

  • For enkelte, særlig på venstresiden, er det først og fremst et problem at SDs synspunkter har noen plass i det politiske liv. Deres impuls er en umoden hersketeknikk, nemlig å late som SD (eller andre med "grums") ikke eksisterer. Slikt skaper regjeringskriser eller verre.
  • For meg er SDs valgsuksess et symptom på at andre partier ikke har lykkes med å ta høyst reelle samfunnsproblemer opp til seriøs debatt, fordi det har vært for ubehagelig. Feighetsbasert grums, altså.

Holder man seg til den siste problemdefinisjonen - at SDs fremgang skyldes en svikt i mainstream-debatten - så er det også åpenbart at det gjør vondt verre å late som SD ikke finnes. Løsningen er noe langt vanskeligere, nemlig å rote gjennom SDs mandat grundig nok til å forstå hvilke bekymringer de besvarte men som ingen andre gjorde.

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.