RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Hva mener Manifest egentlig om produktivitet?

"Produktiviteten i Norge er for viktig til å overlates eksperter håndplukket av Siv Jensen" skriver Lars Gunnesdal i Manifest. Som finansminister med tillit i det folkevalgte storting er det Siv Jensens ansvar og myndighet å håndplukke eksperter. Men la oss anta at denne tåpelige parolen skyldtes dårlig impulskontroll hos Manifests redaktører og komme til selve poenget.

Det gjenstår å se om Manifest og søskenbarnet Agenda kommer til å drive konstruktiv kritikk fra sosialdemokratisk ståsted (som jeg vil gi stående applaus) eller kranglete opposisjonspolitkkk på vegne av - unnskyld utrykket - makteliten på norsk venstreside. Det kommer an på hvor uavhengige de tør være.

Lars Gunnesdal viser litt av begge deler i kronikk i Manifest der han advarer den nylig utnevnte produktivitetskommisjonen mot å ri ideologiske kjepphester. 

Han har helt rett i at produktivitetsforbedring er avgjørende for fortsatt økonomisk utvikling, og at selv små avvik gir store utslag over tid for helheten. Han er antagelig inne på noe når han påpeker at finanskrisen og problemer i byggebransjen kan ha en del å si. 

Men så begynner han å ri sine egne ideologiske kjepphester når han skriver:

"Privatisering har lite med produktivitetsvekst å gjøre, men handler desto mer om å åpne nye markeder for selskaper som ønsker sugerør i fellesskapets velferdskasse."

Private selskaper som leverer tjenester til offentlige institusjoner gjør det for å tjene penger til livets opphold. Men de må - åpenbart - levere tjenester som det offentlige vil betale for. Hvis tjenestene ikke leveres, eller utføres for dårlig, får ikke de private betalt. Hvis de ikke makter å tjene penger på det, går de under. Det er store fordeler med det, men det er også begrensninger. 

En slik ordning handler ikke om "sugerør i fellesskapets velferdskasse" men fornuftig økonomisk forvaltning av skattebetalernes penger. "Fellesskapet" har et soleklart ansvar å kjøpe tjenester best og billigst mulig, og mitt inntrykk er at offentlige institusjoner tar dette ansvaret svært alvorlig. At de kjøper tjenester fra private er ofte (men ikke alltid) den beste måten å gjøre dette på.

Så skriver Gunnesdal

"Det virker som det danske kommisjonsmedlem Peter Birch-Sørensen ønsker å trekke kommisjonen i en slik ideologibasert retning, i stedet for å legge fakta fra norsk arbeidsliv til grunn. «Grunnleggende tror vi på konkurranse som en viktig faktor for produktivitetsvekst», sier han til Klassekampen. Konkurranseutsetting av offentlige tjenester og privatisering står sentralt som virkemiddel i anbefalingene til den danske kommisjonen han har ledet."

Men problemet med Birch-Sørensens uttalelse er at han underdriver. Konkurranse er overlegent den viktigste faktor for produktivitetsvekst i vår tid. En kommmisjon som ikke tar høyde for dette faktum burde legges ned med en gang og det tror jeg også en sosialdemokratisk finansminister ville gjort.

Og med mindre Gunnesdal er en dogmatisk marxist, så vet han bedre enn det han gir utrykk for her: konkurranse i et fritt og stabilt næringsliv er og har vært helt avgjørende for økonomisk vekst og positiv samfunnsutvikling i Norge og alle land vi kunne finne på å sammenligne oss med.

Det er ikke det samme som å gå til motsatt ytterpunkt ved å privatisere alt. Privatisering og konkurranseutsetting er et av flere midler for å fremme produktivitetsforbedringer, og det har sine ulemper. 

Men det er nettopp poenget: produktivitetsforbedring koster. Det koster arbeidsplasser, det fører til at hele bransjer legges ned, det forårsaker store kapitalforflytninger, det kan skape sosial uro og menneskelige tragedier. Jeg vet ikke kusker og salmakere var fagorganiserte for 120 år siden, men det er ingen tvil om at samfunnet hadde bedre av at de fikk nye yrker i stedet for å få sine arbeidsplasser beskyttet. 

Gunnesdals egentlige agenda kan vi få mistanke av ved å lese følgende innledende avsnitt om produktivitetsproblemer i byggebransjen:

"Blant mulige årsaker peker LO på utstrakt bruk av innleid arbeidskraft, flere underentreprenører på byggeplassene og flere arbeidsinnvandrere. Når antallet firma per byggeplass og antallet formenn som må overvåke arbeidet går opp, går produktiviteten ned."

Om LOs "mulige årsaker" er riktige, er problemet at byggebransjen ikke er konkurranseutsatt nok. Hvis det å ha fast ansatte fagorganiserte, norske håndverkere og byggarbeidere gir høyere produktivitet (billigere bygninger), så ville byggebransjen naturligvis valgt det. Profittmotiv og produktivitet har en direkte kobling generelt, og i prosjektorienterte bransjer spesielt. 

Med andre ord: et svært dårlig eksempel på Gunnesdals poeng.