*Nettavisen* Nyheter.

Hva slags aviser trenger vi? Er feil spørsmål.

Noe av problemet med diskusjonen om fremtiden til aviser - og forsåvidt også bøker og biblioteker - er at vi gjennom flere hundre år med trykkpresse har avlet frem produsenter og forbrukere som har mestret mediet utrolig godt. Aviser, disse fysiske samlingene av store blad med forutsigbar layout, lagt sammen som store og brettede blad, distribuert til våre postkasser, hyller, og kiosker, representerer et brukerdesign som har gått gjennom mange, mange iterasjoner for at det skal bli så bra som det er i dag.

Det er derfor ikke rart at konteksten for Aftenpostens spørsmål: hva slags avis vil du at vi skal være? .. tar for gitt at det hele skal være en avis, slik vi forestiller oss en avis faktisk er. Det utgis av journalister og redaktører som har en innarbeidet arbeidsflyt, godt etablerte rutiner for å håndtere misforståelser og konflikter, velkjente kanaler for å kommunisere med verden utenfor.

Foreløpig lever forlagene etter mottoet fra "Game of Thrones" som fremstilles her:

BqihaEPq_lY

Det vil si "Vi vet at avisene slik vi kjenner dem vil dø, men altså ikke i dag".

Det er gode grunner til å utsette innrykking av dødsannonsen, ikke minst at digitale media simpelthen ikke er gode nok til å måle seg med bøker, blad, og aviser. iPader fantastiske duppeditter, men det er fremdeles tyngre å lese og navigere med den enn med papir. Særlig for oss som er vant til å innta opplysninger som skrevne ord organiserte i sekvensielt i avsnitt, kapitler, osv. Høyre til venstre, ovenfra og ned.

Dette brukergrensesnittet, skapt som det er av begrensningene i todimensjonale, statiske media, utfordres stadig og i tiltagende grad. Den mentale modellen om at aviser simpelthen blir "digitale" er antagelig et villspor. I fremtiden vil "aviser" i stadig større grad erstattes av opplevelser som forstår våre behov, forstår bedre konteksten vi er i fra øyeblikk til øyeblikk, og dermed gir oss noe med langt mindre sløsing av vår tid og oppmerksomhet.

Vi må heller se på det slik: de behovene aviser hittil har tilfredsstilt, hvordan kan de best tilfredsstilles gitt alternative media? Og vi må begynne med spørsmålet: hva er behovene?

  • Mitt behov for å føle at jeg er del av menneskehetens store sammenhenger. Jeg leser ikke nyheter fra Syria, eller Lærdal, er ikke for at jeg skal plages over andres ulykke, men fordi det gir meg en følelse av at mitt liv henger sammen med andres, selv når disse er langt unna, og jeg ikke kan gjøre stort fra eller til for å hjelpe dem. Jeg har ingen planer om å besøke sentrum i Lærdal, såvidt kjenner jeg ingen der, og jeg tviler på at innsatsen der trenger særlig bistand fra meg. Men jeg ønsker meg opplysninger, nyheter, om det som har skjedd og skjer for at jeg skal føle meg koblet til verden.
  • Min nysgjerrighet om hvordan ting henger sammen. Jeg er interessert i hvordan smarte, reflekterte, velopplyste mennesker forstår fenomen i vår tid - enten det er historisk bakgrunn, vitenskap, samfunnsøkonomi, psykologi, m.m., så ønsker jeg å lære av andre som kan mer enn meg.
  • Mine behov for opplysninger som rettleder mine daglige valg. Når jeg om en liten stund skal kjøre gjennom byen til Sandvika, vil jeg vite om køforhold slik at jeg kan planlegge tiden riktig. Jeg er interessert i været i morgen. Jeg trenger egentlig også å vite hvor jeg får kjøpt vindusviskere til en gammel Berlingo i løpet av dagen.
  • Mitt behov for "serendipity" - heldige sammentreff - når jeg holder på med informasjonsressurser. Det jeg gjør når jeg går meg bort i en bokhandel eller blar gjennom en avis, og som av og til tilfredsstilles på vis jeg kanskje ikke vil være bekjent av (hvordan ser hun ut, elskerinnen til den franske presidenten, egentlig?)

Er det noe mer? Egentlig ikke.

Problemet er at aviser, på grunn av begrensningene i det fysiske medium, greier å tilfredsstille disse bare omtrentlig. Jeg blar gjennom sider med ting som ikke interesserer meg, jeg blir skuffet over artikler som jeg trodde skulle være interessante, og 99,9999% av rubrikkannonser og reklamer er bortkastet papir (trær) og trykksverte.

Spørsmålet Aftenposten bør derfor stille er dette: Gitt at vi har mer eller mindre kompetente journalister, rutinerte redaktører, tilgang til kilder, og et gjenkjennelig merkenavn, hva kan vi gjøre for deg, Leifern, for at du avser tid og helst også litt penger? Et langt utfordrende spørsmål til meg, som vil gi langt mer krevende svar til avisene.

Sånn frem til den dagen svaret blir: "I dag."

Nettavisen ønsker en åpen og levende debatt.

Her kan du enkelt bidra med din mening.