RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Hva slags yrkeskompetanse en god utdannelse bør gi

Problemet er ikke at unge velger "feil" utdannelse. Problemet er feil forventninger om hva utdannelsen bør utrette.

Etter NHOs årskonferanse er det blitt en minidebatt (som burde vært langt større) om at altfor mange unge velger utdannelse som "ikke gir jobb". Unge må¨visstnok lære seg å bli mer fornuftig og heller velge informatikk enn antropologi og helelr samfunnsøkonomi enn historie.

Jeg ser problemet litt annerledes og mener det er to store misforståelser som er ute og går:

  • Studenter tror at de gjennom sin utdannelse har "rett" til yrke der de nyttiggjør seg kunnskapen fra utdannelsen. Har du studert sosialantropologi, bør du ha gode muligheter til å bli sosialantropolog, for eksempel.
  • Arbeidsgivere tror at den mest avgjørende kvalifikasjonen til en jobb er teknisk kunnskap, for eksempel Java-programmering, NPV, prosessdesign, e.l.

Det sviktende premisset bak begge disse misforståelsene er at høyere utdannelse i bunn og grunn skal være profesjonsstudium. Hvis man må studere jus for å bli advokat, medisin for å bli lege, eller arkitektur for å bli arkitekt, så er den modellen almenngyldig.

Slik er det ikke, eller rettere sagt: slik bør det ikke være.

For det er ikke kunnskapen som er mest avgjørende for å være effektiv i en stilling: det er evnen til å lære ny kunnskap og anvende den som er viktigst. Og til det er mange, antagelig de fleste, former for høyere utdannelse relevante. Velutdannede filologer forstår nyanser, antropologer forstår adferdsmønstre, psykologer forstår konflikter, filosofer forstår logiske argumenter, musikere forstår samarbeid, osv., på en annen måte enn MBAer (som meg), eller ingeniører.

Det er nemlig ingenting som er destruktivt enn en person som innbiller seg at han/hun er utlært i sitt fag, for folk som vet (og er ærlige om) hva de ikke kan er oftest flinke til å finne ut av det. Folk som tror at deres umiddelbare vurdering er riktig tar ikke ofte feil, de er ute av stand til å lære av det.

Jeg trekker derfor en annen konklusjon enn stemningen skulle tilsi. Jeg foreslår at vi heller:

  • Krever mer av alle høyskole- og universitetsstudier, slik at de som går ut fra dem kan være stolte av sin utdannelse. Norske universiteter er jevnt over elendige i OECD-sammenheng, fordi vi tolererer intellektuell inneavl og middelmådighet. Til sammenligning er det ingen som går ut fra Oxford, Cambridge, Harvard, Yale, Columbia, Stanford, osv., som sliter med å finne gode jobber, uansett hva de har studert. (Det kunne også være en tanke å avvikle opptak basert på poengberegning.)
  • Utfordrer arbeidsgivere til å bedre nyttiggjøre seg mangfoldet som kommer ut av gode universitetsstudier. Det gjelder å forstå at smarte folk lærer fort, og at utfordringen ligger i å finne talent og ikke kunnskap.

(Vil ellers nevne at NHO har helt rett i å slå alarm om frafallet i utdannelsessystemet, og jeg er enig med dem som mener at yrkesfaglig utdannelse må løftes og gjøres mer attraktiv. Men det får bli et annet innlegg)