RING: 02060 E-POST: 02060@nettavisen.no
Ønsker du å sende video eller andre dokumenter? Benytt 02060@nettavisen.no
Kontakt oss
Leif Knutsen

Hvorfor grunnloven bør alltid være omstridt

Olemic Thommessen hadde et viktig poeng på NRK forleden: 200-årsjubileet for Grunnloven skal ikke i hovedsak dreie seg om hva Eidsvollmennene underskrev i 1814, men hva vårt samfunn har foretatt seg de siste 200 årene for å forbedre demokratiet. 

Konstitusjonelle problemstillinger får altfor lite oppmerksomhet i norsk debatt. Når det utgis bøker som viser skyggesidene i norsk samfunnsliv de siste 200 årene, må vi også få en forklaring på hva det var i vår konstitusjon som tillot disse tingene. Uten tvil tenkte nordmenn den gangen som nå at vi hadde en utmerket grunnlov uten vesentlige lyter. 

Det skal storme rundt den maktutøvelsen grunnloven gjør mulig og hva den begrenser. Kristin Clemet skrapte på overflaten da hun nylig påpekte et fenomen jeg ikke en gang var klar over, nemlig bruk av underutvalg i regjeringen. Likeledes kan man bekymre seg over organisasjonsfriheten i et land der den største fagorganisasjonen aktivt støtter et bestemt parti. Elller om internasjonale traktater vi har underskrevet overstyrer vår egen grunnlov. Hva som begrenser ytringsfrihet, livssynsfrihet, og foreldreansvar. Adgangen til andre offentlige aktører enn utenriksdepartementet til å drive utenrikspolitikk på vegne av Norge.

Jeg overraskes også stadig over at stortingsrepresentanter avkreves mer lojalitet overfor sine partier enn sine velgere. Terskelen for å støtte et mistillitsforslag mot en regjering bør være skyhøy, men terskelen for konstruktiv kritikk bør være lav. Det kan være at vi også må vurdere en direkte innvalgt utøvende statsmakt. 

Jeg synes også at høyesterett spiller en altfor svak rolle i fortolkningen av konstitusjonelle spørsmål. 

Det er sikkert mye mer.

Det er altfor sjeldent at noen sier:

"Kan Grunnloven tillate dette?" "Bør den endres?"

Og enda sjeldnere at noen sier "Ja, det er en del av kostnaden ved å gå prinsipielt til verks". 

Jeg håper med andre ord jubileet oppfordrer til langt mindre selvgod feiring og langt mer kritikk. Hvor langt er det mellom det samfunnet vi ønsker å være og det samfunnet vi faktisk er?